Leirskole

Beklager at det har vært så stille fra meg, men jeg var på foreldremøte i 6. klasse på tirsdag og siden det har jeg hatt litt å engasjere meg i. Vi fikk nemlig presentert kommunens løsning for leirskole, og det skapte engasjement kan man trygt si.

Det har vært en del styr rundt valg av leirskole på skolen vår de siste 3-4 årene. Skolen har nemlig i veldig mange år brukt en leirskole som har hatt et veldig godt tilbud også til barn med funksjonshemninger. Barneskolen som frøkna går på er den skolen i bygda som har avdeling for barn med funksjonshemninger, og derfor har de brukt en annen leirskole enn resten av kommunen. Dette ble det slutt på for 3 år siden da M og hans årskull var de første som ble pålagt av rektor å bruke samme leirskole som de andre. Dette var veldig upopulært blant elever og foreldre, men avgjørelsen ble tatt av rektor uten at noen andre fikk mulighet til å påvirke valget.

Selvfølgelig hadde ungene et topp opphold der selv om de kun var der i 5 dager.

Etter at skolen «vår» hadde brukt leirskolen i 2 år gikk den konkurs, og dermed dukket spørsmålet om hvor årets ladning med unger skulle på tur. Vi hørte at leirskolen var kjøpt opp og at de skulle starte opp igjen. Forhåpentligvis var den da i drift i tide til at høstens 7. klassinger kunne dra dit.

Men slik ble det ikke. På tirsdag fikk vi vite at kommunen/politikerne har bestemt seg for å bruke en leirskole som ligger i vår egen kommune. Siden kommunen vår ikke er så stor vil det for de fleste ungene bety at de skal på tur 10 minutter hjemmefra. For N sin del blir leirskoleturen 2 minutter hjemmefra. Vi bruker 15 min på å gå dit, og 1-2 min i bil. Snakk om eksotisk reisemål.

Dette provoserte meg og resulterte i at jeg skrev om det på Facebook. Min mening er at leirskole skal være en spennende og litt skummel opplevelse for ungene. De skal ut av komfortsonen, “langt” vekk fra foreldrene. De skal kjenne på det å være “alene”, men fortsatt i trygge omgivelser sammen med klassekammerater og lærere. De skal på eventyr og de skal kjenne på den gode mestringsfølelsen som alt dette gir.
Jeg kan ikke forstå at det er mulig å oppnå dette når man ender opp med å padle kano forbi sin egen hage.

Denne skrivingen min førte til at jeg ble kontaktet av lokalavisen. De lurte på om N og jeg var villige til å stille opp i avisen, og det sa jeg ja til. I dag har vi derfor blitt intervjuet og fotografert og på lørdag havner vi på trykk. Jeg har fått lese gjennom artikkelen og har godkjent den med noen små endringer. Den ble ikke slik som jeg hadde tenkt meg, men den blir helt grei.
I anledning det jeg skrev på Face har jeg også blitt kontaktet av flere engasjerte foreldre. Jeg har blitt fortalt at de synes det er flott at vi er villige til å ta opp kampen. Dette blir nok en avgjørelse som kommunen ikke slipper så lett unna med. Mange instanser er kontaktet av andre foreldre og det blir spennende å se utfallet av alt dette her.

Det er viktig å være engasjert, og så gjenstår det bare å finne ut om det fører noen vei 🙂

http://img2.custompublish.com/getfile.php/3124767.1432.prqpyyvqab/2000x2000Leirskolen2015.jpg?return=sysle.skole.custompublish.com              http://www.bolerneleirskole.no/bilder/kajak.jpg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *