En lang fredag

Da er en tung arbeidsdag over. Jeg var tung i hele kroppen etter denne dagen.

Vi begynte dagen i samhandlingsrommet vårt, og oppmøtet var fantastisk. Alle ønsket å være der for å ta farvel med Anne, og stemningen var følelsesladet. Ført sa banksjefen noen ord, før personalansvarlig tok over. Hennes ord kom fra hjertet, og var ærlige og gode. Etter det var det en av rådgiverkollegaene mine sin tur. Hun er en av oss 4 som har arbeidet tettest med Anne, og hun hadde mye på hjertet. Først truet følelsene med å ta overhånd, men så fikk hun hentet seg inn og holdt en strålende tale til Anne. Hun fikk sakt hvor flott Anne er, hva hun har betydd for oss og hvor mye vi vil savne henne. En flott og ærlig tale som også hadde et budskap til ledelsen vår.
Etter henne var det 2-3 andre kollegaer som sa noen ord og overrekte gaver.

Så var det Anne sin tur. Hun hadde skrevet ned talen sin i tilfelle hun ikke skulle klare å fullføre den, men det det klarte hun. Hun er et herlig følelsesmenneske, men også hun klarte å hente seg inn så hun fikk sakt det hun hadde på hjertet. Det var vel valgte ord, og hun fikk på en fin måte frem hvorfor hun nå går videre. Hun hadde mange flotte formuleringer og et budskap som gikk rett inn hos alle som var der.

Jeg har frem til nå fått ut mine tanker gjennom denne bloggen, men i dag var det ikke mulig å holde tårene tilbake lenger. Tårene rant på meg i likhet med store deler av tilhørerne. Det var ingen vei utenom.
Etter at alt var sakt, koste vi oss med gjærbakst som to av mine andre gode rådgiverkollegaer hadde bakt. Deilige ferske kanelknytter og snurreboller med vaniljekrem og sjokolade. Nam!
Da også bakevarene var fortært gikk de fleste tilbake til jobbene sine igjen, men noen av oss klarte ikke å rive oss løs. Vi hadde behov for å være sammen enda lenger. Stemningen var tung og klumpen i halsen gjorde at tårene satt løst.

Til slutt måtte også vi gå tilbake til arbeidsoppgavene, for kundene ventet jo, heldigvis. Selv om det var tungt å skulle gå løs på arbeidet igjen var det allikevel godt å bli tvunget til å tenke på noe annet. Slik vekslet resten av dagen mellom arbeid og følelser. Det var godt å kunne snakke sammen og dele disse følelsene og tankene med de andre kollegaene.
Jeg har arbeidet siden jeg var 19 år, men har aldri opplevd at det har vært så trist å miste en kollega. Dette ga også andre utrykk for, så jeg vet at jeg ikke var den eneste som følte det slik.

Hele dagen har den tunge følelsen ligget i hele meg, og det var godt da klokka ble fire og det var på tide å komme seg hjemover. Anne dro rett over kl to, men da var jeg i et kundemøte, så vi sa hade før det.
Vi er enige om at vi må møtes igjen, og derfor skal ikke dagen i dag være farvel, men i stede på gjensyn. Jeg vet at  mange av kollegaene mine også ønsker å holde kontakten med Anne, så det blir nok ikke lenge til vi sees igjen.
Vi skal fortsatt ha mye fin tid sammen alle sammen 🙂

Lykke til på nye eventyr, Anne!

Resten av denne kvelden skal jeg nyte med kjæresten min og verdens beste unger 🙂

One thought on “En lang fredag

  1. Jeg er heldig! Det at du skriver dette gjør at jeg i ettertid kan gå inn å få den fine, triste, spesielle følelsen tilbake. Håper denne dagen blir fin ?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *