Hvitmaling

Eller kanskje jeg heller burde skrevet hvitbeising 🙂

Dermed forstår du at jeg har sving meg med kosten igjen. Det ble noen dager opphold, men i går ble det ikke tid. Dro tidlig hjem fra jobben for å hente ungene, for de skulle på 3 dagers høstferie til besteforeldrene. Jeg var hjemme litt før halv fire, og så dro vi av gårde igjen ti på fire. Møtte mamma og tanten min en halv time senere, og så ble det en koselig skravlestund før de dro i sin retning og jeg i min. Dermed var arbeidslyset i ferd med å bli skrudd av innen jeg kom hjem, så da brukte jeg tiden inne i stede.

I da ble det derimot beis på den endeveggen til uthuset som vender mot fjorden. Slik så det ut før jeg begynte :

2015-09-30 IMG_2320 beis

Og slik så det ut etterpå :

2015-09-30 IMG_2322 beis

Det var alt jeg rakk før arbeidslyset ble for dårlig. Kunne selvfølgelig satt opp lyskastere, men det er fortsatt for mye insekter ute til det. Er ikke noe gøy å beise når den blir full av småkryp lenge før den er tørr.
Nå har jeg fått av meg mesteparten av hvitfargen og klokka nærmer seg åtte. På tide å få seg litt mat, og jeg tror det blir nachoes og rødvin i kveld.

Ungene storkoser seg og har vært på fisketur med Beste i dag. De fikk 12 fisk, men Beste mistet 2 i vannet igjen da han skulle sløye de på båtripa.
N synes veldig synd på Beste, men var veldig stolt av fangsten deres.
Det blir veldig stille her hjemme når ungene ikke er her, men jeg vet at de storkoser seg der de er og om et par dager er de hjemme igjen 🙂

De søte små

Da er høstferien her og ungene nyter litt mer fri mens vi foreldre er på jobb. Jeg skal ha fri på fredag for å ha litt ekstra tid med ungene, men disse første dagene har de vært alene hjemme på dagen. Nå er ikke det noe problem, for de har blitt så store at de klarer seg veldig fint alene. De nyter å være alene 🙂

I går hadde jeg laget en liste til de over gjøremål som jeg ønsket at de skulle ordne på dagtid. De hadde en lang lat dag på mandag, så jeg tenkte de kunne få noe konkret å gjøre i går. Gjorde dette en del ganger i sommerferien deres også, for i ferien sover de jo når jeg drar på jobben om morgenen. De får ikke lov til å sove så lenge de vil selv om det er ferie, så da er noen praktiske gjøremål en grei måte å komme i gang med dagen på.

Da klokka var blitt rundt ti ringte jeg hjem og fikk snakke med M. Han hadde gjort unna 2 av de 4 gjøremålene, og da sa jeg at han kunne be søsteren sin å henge opp klærne i vaskemaskinen som jeg hadde startet opp da jeg dro på morgenen. Ikke noe problem.
I halv tolv tiden ringte N og sa at hun hadde hengt opp klær, men at det var blitt fullt på det lave tørkestativet (et slikt med vinger), og at M hadde nektet å hjelpe henne med å henge opp de to siste plaggene på de høye snorene. Hun tok til tårene og var lei seg.

Jeg ba derfor om å få snakke med junior og fikk ham på tråden. Han synes at han hadde gjort nok, og at N kunne hente en stol eller noe slikt for å rekke opp til de høye snorene. Han synes IKKE at han skulle behøve å hjelpe henne. Dette burde hun klare selv.
Jeg ga ham en lang lekse om samarbeid og om viktigheten av det å være positiv. Han fikk beskjed om å rive seg løs fra boka han lå og leste og hjelpe søsteren sin. Hans respons er da å gå i stillemodus (på tenåringers vis) og det var knapt mulig å få noe mer ut av ham. Tydelig indignert. Jeg avsluttet derfor samtalen med beskjed om at han hadde vær så god å bruke to minutter på å hjelpe søsteren sin.

Her er det gleden med 2 syn på saken kommer inn.

Litt etterpå fikk jeg nemlig en tekstmelding fra M om at det hadde vært mer enn nok plass til alle klærne på de lave snorene og at han synes N utnyttet situasjonen med at jeg ikke var hjemme. Hans syn på saken.

Senere fikk jeg tak i veslefrøkna, og jeg spurte henne om M hadde hatt rett da han sa til meg at det var nok plass til alle klærne på de lave snorene. Da viste det seg at hun hadde hengt opp klærne over to-og-to snorer fordi hun tenkte at de ville bruke så fryktelig lang tid til å tørke hvis de han over bare èn snor (ikke rart hun gikk tom for snorer) Hennes syn to på saken.
Jeg sa i fra til henne at jeg nok synes det var dårlig gjort av henne å fremstille broren som skurken når hun selv hadde satt seg i en situasjon hvor hun ikke fikk nok plass til alle klærne. Det var tross alt ikke så mye klær, så jeg hadde stusset underveis på at det ikke skulle være nok plass.

Dermed har jeg nok en gang gått i fella med å trekke for raske slutninger.
Jeg innser at jeg nok hadde stilt litt for få spørsmål til N vedr jobben hun hadde utført. Som jeg sa til M er det vanskelig for meg å vite hva som faktisk er status hjemme når jeg er på jobben. Jeg ble nødt til å gjøre meg opp en mening ut i fra det de fortalte, sier siden jeg ikke var der og kunne vurdere det selv. Dermed hadde snøballen begynt å rulle.

Hva har jeg lært?
– Hvis jeg skal bry meg må jeg stille de rette spørsmålene i stede for å trekke for raske slutninger.
– La de ordne opp seg i mellom. De er store nok og har absolutt kapasiteten.
Hjerte

Litt mer kake

Ny uke, nye muligheter!

Etter en fullpakket dag på jobben må jeg innrømme at ordenlig middag ble viktigere enn å beise i dag. Dermed ble det gul karri-wok og fornøyde unger.
Etter middag gikk gutta ut for å gjøre en jobb i garasjen, og jeg benyttet anledningen til å bake litt igjen.

Da jeg bakte eplekake for litt siden var jeg jo litt oppsatt på at neste gang skulle det bli skikkelig langpanne-eplekake. Med god hjelp av N gikk vi løs på oppgaven, og jeg skal love at det ble langpannekake. Var redd for at det skulle renne over kanten på langpanna, men det ser ut til å gå fint.

Gjorde en vri i dag, for jeg hadde lyst på mer epler inne i selve kaka også, så jeg tok ca halvparten av eplene og blandet i litt av kakerøra. Først vanlig kakerøre i bunnen av langpanna, og deretter eple-røre oppå der. Det ser ikke helt bra ut (røren ble farget av kanel), men de smaker forhåpentligvis bra 😉

IMG_2309 Så skal det et godt lag med smør og perlesukker på toppen, og så var kaka klar for stekeovnen.

IMG_2310Og det ferdige resultatet ser ut slik. Så snart den er kald blir den delt i fire og lagt i fryseren. Kjekt å ha lett tilgang på noe godt å servere på kort varsel.
Måtte ta en prøvesmak, og resultatet ble veldig bra 🙂

IMG_2314                                                              Ha en flott kveld!

IMG_2311

Bedre samvittighet

I dag har jeg fått gjort litt med den dårlige samvittigheten min. Har en del beising som gjenstår på garasjen og det nye uthuset, men arbeidslysten har ikke vært spesielt påtrengende i sommer kan du vel si. I tillegg har det regnet så det holder, og da har jeg jo hatt enda en grunn til at det ikke har skjedd stort.

Til uken er det høstferie, og da hadde jeg planer om å få gjort noe med den dårlige samvittigheten. Ingen aktiviteter som MÅ gjøre på ettermiddagen, så da går det an å hoppe i arbeidstøyet med en gang jeg kommer hjem. Ungene skal til foreldrene mine noen dager også, så da er det ingen som lider under manglende middag de dagene. Håper å være ferdig i løpet av den kommende uka, hvis værgudene er samarbeidsvillige.

På grunn av hadleturen min i går ble det ikke noe beising da. Kunne selvfølgelig begynt da jeg kom hjem i tre-tiden, men da var det så godt å ha huset for meg selv og ha litt egentid. Dermed bare koste jeg meg i stede.
I dag var det derimot ikke noe som måtte gjøres, så da begynte jeg å beise. Har fått grunnet takutstikket på begge endene av garasjen og et lite takskjegg.
Da jeg var nesten ferdig fikk jeg besøk av en sommerfugl som plutselig kom og slo seg ned på armen min 🙂

IMG_2296På uthuset har jeg beiset den ene endeveggen og takskjegget på den ene langsiden. I tilegg tok jeg litt av veggen, men resten må vente til vi har fått vasket den. Det ligger en stor jordhaug der, og pga den og kraftig regnvær er veggen oversprutet av søle. Trenger en skikkelig runde med hageslangen, såpe og kost så blir den klar til beis den også.

IMG_2299 IMG_2300 IMG_2301 IMG_2302

I tillegg til at samvittigheten er langt bedre etter 6-7 timer utendørs i dag har det vært flott sol også. En skikkelig vinn-vinn situasjon 🙂

IMG_2303

Deilig lørdag

Så er det lørdag igjen, og jeg har kost meg masse i dag. Fikk en god natts søvn omsider. Sier omsider fordi de siste nettene har vært småkaotiske og søvnen deretter. Har tatt opp masse problemstillinger i søvne og det fører jo til at man sover dårlig. Kanskje hjalp det at min kjære nå er hjemme igjen? Sov i alle fall veldig godt i natt 🙂

I dag har frøkna og jeg vært på en liten handletur. Var på Storsenteret og kjøpte bukser og gensere til N og litt småsaker som jeg trengte. Deretter spiste vi deilig Thai-lunsj. Muligheten til å få så deilig lunsj er grunn god nok i seg selv til å dra på shopping. Hi, hi…
N skulle på bursdag kl 14,15, så vi måtte passe på å være tilbake til det. Var en kjapp tur innom jobben så hun fikk skiftet til bursdagsklær og rakk selskapet i tide. Perfekt timing. Etter bursdagen skal hun bli igjen hos bursdagsbarnet og leke, så jeg henter henne i seks- syvtiden tenker jeg.

Innså i dag at denne bloggen påvirker flere enn meg gitt. Da vi satt til bords og skulle kose oss med lunsj i dag stoppet N plutselig opp. «Du mamma, kanskje vi burde ta bilde av maten vår så du kan skryte av den på bloggen din?» Jo da, jeg har visst tatt litt ekstra bilder i det siste skjønner jeg…. Vel, vi tok bilder, og her har dere skrytebildene våre 😀

2015-09-26 Thaimat  1015-09-26 Thaimai
Green curry med kylling. Suppe med spisepinner! Da vet du at det blir mye ris oppi for å få med seg alle godsakene. Frøkna tok bilde av egen mat. Grillspyd av svis med ris 🙂

Gutta mine er på tur til noen kamerater av mannen min i dag. Disse kameratene er litt mer flyinteressert enn folk flest, og de bygger et skala-fly av en Mustang. T har vært konsulent når det gjelder motoren, og nå har de akkurat startet den opp for første gang. Da måtte han innover både fordi han hadde lyst til å se selv og fordi de ønsket at han skulle sjekke at alt var som det skulle være. Guttungen fikk tilbud om å bli med, og ville han jo.

Nå har jeg sittet i mitt eget selskap og kost meg med episode 2 av «Gift ved første blikk». Synes det er så herlige folk som er med, og håper det går bra med de. Det er jo ingen grunn til at ikke dette skal kunne gå veldig bra. Blir skikkelig i det romantiske hjørnet når jeg ser på sånt 🙂

Ønsker dere en deilig lørdag!

En lang fredag

Da er en tung arbeidsdag over. Jeg var tung i hele kroppen etter denne dagen.

Vi begynte dagen i samhandlingsrommet vårt, og oppmøtet var fantastisk. Alle ønsket å være der for å ta farvel med Anne, og stemningen var følelsesladet. Ført sa banksjefen noen ord, før personalansvarlig tok over. Hennes ord kom fra hjertet, og var ærlige og gode. Etter det var det en av rådgiverkollegaene mine sin tur. Hun er en av oss 4 som har arbeidet tettest med Anne, og hun hadde mye på hjertet. Først truet følelsene med å ta overhånd, men så fikk hun hentet seg inn og holdt en strålende tale til Anne. Hun fikk sakt hvor flott Anne er, hva hun har betydd for oss og hvor mye vi vil savne henne. En flott og ærlig tale som også hadde et budskap til ledelsen vår.
Etter henne var det 2-3 andre kollegaer som sa noen ord og overrekte gaver.

Så var det Anne sin tur. Hun hadde skrevet ned talen sin i tilfelle hun ikke skulle klare å fullføre den, men det det klarte hun. Hun er et herlig følelsesmenneske, men også hun klarte å hente seg inn så hun fikk sakt det hun hadde på hjertet. Det var vel valgte ord, og hun fikk på en fin måte frem hvorfor hun nå går videre. Hun hadde mange flotte formuleringer og et budskap som gikk rett inn hos alle som var der.

Jeg har frem til nå fått ut mine tanker gjennom denne bloggen, men i dag var det ikke mulig å holde tårene tilbake lenger. Tårene rant på meg i likhet med store deler av tilhørerne. Det var ingen vei utenom.
Etter at alt var sakt, koste vi oss med gjærbakst som to av mine andre gode rådgiverkollegaer hadde bakt. Deilige ferske kanelknytter og snurreboller med vaniljekrem og sjokolade. Nam!
Da også bakevarene var fortært gikk de fleste tilbake til jobbene sine igjen, men noen av oss klarte ikke å rive oss løs. Vi hadde behov for å være sammen enda lenger. Stemningen var tung og klumpen i halsen gjorde at tårene satt løst.

Til slutt måtte også vi gå tilbake til arbeidsoppgavene, for kundene ventet jo, heldigvis. Selv om det var tungt å skulle gå løs på arbeidet igjen var det allikevel godt å bli tvunget til å tenke på noe annet. Slik vekslet resten av dagen mellom arbeid og følelser. Det var godt å kunne snakke sammen og dele disse følelsene og tankene med de andre kollegaene.
Jeg har arbeidet siden jeg var 19 år, men har aldri opplevd at det har vært så trist å miste en kollega. Dette ga også andre utrykk for, så jeg vet at jeg ikke var den eneste som følte det slik.

Hele dagen har den tunge følelsen ligget i hele meg, og det var godt da klokka ble fire og det var på tide å komme seg hjemover. Anne dro rett over kl to, men da var jeg i et kundemøte, så vi sa hade før det.
Vi er enige om at vi må møtes igjen, og derfor skal ikke dagen i dag være farvel, men i stede på gjensyn. Jeg vet at  mange av kollegaene mine også ønsker å holde kontakten med Anne, så det blir nok ikke lenge til vi sees igjen.
Vi skal fortsatt ha mye fin tid sammen alle sammen 🙂

Lykke til på nye eventyr, Anne!

Resten av denne kvelden skal jeg nyte med kjæresten min og verdens beste unger 🙂

En rar dag

Hvordan skal jeg beskrive dagen i dag tro? Det er mange ord som kan brukes.. Rotete, trist, småstressende, fin, koselig og rar. Tror ordene hører hjemme i den rekkefølgen også.

Rotete fordi vi begynte dagen med avdelingsmøte på et annet kontor enn jeg arbeider ved til vanlig. Var tilbake på «min egen plass» rett over kl ti. Med kundemøte halv elleve var det om å gjøre å få oversikten fortest mulig så jeg var klar. Frem og tilbake, osv.

Trist fordi det var siste ordinære arbeidsdagen til lederen min, Anne. Hun er jo sjefen min også, men mest av alt er hun lederen min. Ingen er uerstattelige, men det blir vanskelig for den som skal prøve ta Annes plass. Vedkommende kan gjøre sitt beste for å gjøre jobben hennes, men ta plassen hennes? Nei.

Småstressende fordi jeg i går ettermiddag fikk vite at det var konferansetime på ungdomsskolen for M kl 16,30, og det hadde jeg ikke mulighet til å rekke. Men så fikk jeg heldigvis byttet med en av klassekammeratene hans, så da fikk vi avtale kl 15,00 i stede. Det betydde 1 time kortere arbeidstid, pluss at jeg måtte kjøre M hjem etter møtet og deretter reise tilbake på jobb til kl fire.
Det var mye go`ord, skryt og flotte karakterer å høre om, så det var et positivt møte. Det stemmer med vår egen oppfattelse av gutten vår, men det er jo koselig å høre at andre også ser på ham slik 🙂

Fin fordi vi dro rett av gårde etter arbeidstid for å spise sammen med Anne. Det var henne og vi 6 som har arbeidet tettest på henne. Hennes egen PM-gjeng (PM = kunderådgivere Privat Marked) Spiste kjempegod mat, skravlet og koste oss. Etterpå var vi en tur innom en kunstutstiling arrangert av Fontenehuset. 

2015-09-24 kake 2Koselig fordi vi etter maten var invitert hjem til foreldrene til Anne. Der ble vi servert deilig blåbær og bringebær pai med vaniljeis. Smakte nydelig, og selvfølgelig spiste jeg mer enn jeg burde. Men det blåser jeg i.
Mens vi koste oss der fortalte far til Anne om sine erfaringer som leder i mange av norsk næringslivs suksessbedrifter. Mr. Magnus (far til Anne) var med på å starte opp kjeden med AS Veikroer, han var med på å gjøre Peppes til den suksesskjeden de er i dag, han var med på å få Burger King og Friday`s til Norge osv. osv. Som han selv sa så er han ingen gründer, men han er kreativ og god til å utvikle gode konsepter. Drive de fremover.

Et av hans budskap var at en dyktig leder lever etter regelen:
Led – Del – Se
Du skal lede dine ansatte, dele kunnskap, tanker og visjoner med de, og kanskje viktigst av alt. Du skal SE de. Virkelig se de.

Et annet viktig budskap var : «Ikke gjør andre til årsak for egen oppførsel»
Vi kan like eller ikke like hva andre sier og/eller gjør, men vi kan ikke skylde på de for hvordan vi oppfører oss selv. Vi er selv ansvarlige for egen oppførsel.
Hvis vi ønsker å gjøre noe med vår egen situasjon må vi endre oss selv, for vi kan ikke forandre andre. Men kanskje kan vi ved å endre egen oppførsel, endre på hvordan andre oppfatter oss og oppfører seg i vårt selskap.

Det var mye god kunnskap å ta med seg, og masse «food for thought»

Til slutt kommer ordet «rar». Sitter her med en rolig, tung, litt trist og rar følelse i meg. En æra er i ferd med å ta slutt. I morgen er det siste dagen vår sammen med Anne, og mandag kan fort bli en skikkelig blå-mandag.
Det er min oppgave å gjøre morgendagen til en god dag, og min oppgave å gjøre mandagen til en best mulig mandag.

Natta……

Gressenke

Det ble stille fra meg i går, og det kommer rett og sett av at jeg var på foredrag. Dro rett etter jobben og var hjemme igjen nærmere halv ni. Det ble en lang dag, så da var det ikke så mye futt igjen i meg. Temaet var «skilsmisse, arv og skifte» og foredragsholderen, Adv. Halvorsen, var dyktig.
Det var jo et lystig tema tenker du kanskje, og det kan jeg godt forstå 🙂 Har ingen planer om å benytte meg av kunnskapen på hjemmebanen, men godt med litt oppfriskning. Var gjennom det da jeg tok AFR-godkjenningen (autorisert finansiell rådgiver), men det man ikke bruker så ofte trenger oppriskning.
Konklusjonen ble allikevel: hvis jeg får bruk for dette kundemøte vil jeg be de kontakte advokat. Det er alt for sammensatt til at jeg kan begi meg ut på slik rådgivning.

Som overskriften sier er jeg gressenke for øyeblikket. T dro på 3 dagers tur i forbindelse med forberedelser til landsmøtet til Fellesforbundet i dag, og er tilbake på fredag. Fordelen med å styre skuta alene er at vi passer på å velge middager som min kjære ikke er så glad i. Han er en tanke sær i matveien, så da er det kjekt å benytte anledningen til å spise ting som han ikke er noe glad i. I dag sto det pasta med kylling og ostesaus på menyen. Nam 🙂

2015-09-23 Pasta

I dag har jeg sendt av gårde frøkna på årets siste fotballkamp. Burde sikkert blitt med, men ønsket meg en rolig kveld og hun har det flott på tur med de andre jentene. Etter kampen skal de på Burger King og kose seg som en avslutning på høstsesongen. I morgen skal jeg selv på tur igjen, men det forteller jeg om siden.

Da tar jeg et lite dykk i fryseren og ser om jeg finner litt godsaker som jeg skal ta med på avdelingsmøtet vårt i morgen tidlig. Hadde egentlig planer om å bake, men så gikk lufta ut av ballongen. Velger latmannsvarianten i stede, men føler meg trygg på at kollegaene mine setter stor pris på det uansett.
Bitene med sjokoladekake er til en glutenfri kollega 😉

2015-09-23 kake 2

Grønn søndag

I går gikk jeg løs på drivhuset mitt. Det høres kanskje litt drastisk ut, men er ikke så ille som det høres ut som. Det er bare det at det er en stund siden slageagurkene, aspargesbønnene, oreganoen og tomatene var noe særlig fornøyde. Det var rett og slett på tide å kaste de på dør.

Jeg begynte derfor med å tømme baljene som slageagurkene og aspargesbønnene har bodd i denne sommeren. Det var 2-3 små søte slageagurker som hang igjen, og de fikk bli med inn på kjøkkenet. Resten av plantene måtte løsrives fra nettverket av plantetråd som de har klatret og vokst seg store i. Deretter var det oreganoen sin tur. Den har dessverre blitt glemt bort og har lidd en langsom tørkedød. Det var bare en masse tørre pinner og blader igjen, og jeg som synes jeg var så lur som kjøpte ei relativt dyr staude på forsommeren. Sånn går det når potta er for liten og eieren vanner litt i hytt og gevær.

Da badebaljene med agurk og bønner var tømt begynte jeg på mitt eksperiemtelle trampoline-prosjekt. Trampolinen er av god årgang, men hel og fin og godt brukbar i noen år til. Duger nok til frøken N ikke lenger vil bruke den. Esken som trampolinen ble kjøpt i har blitt stadig mer sliten for hvert år som går, og nå har jeg pensjonert den. Dette fordi jeg har funnet på en kjempeglup idè. Det synes i alle fall jeg, selv om min kjære var langt mer skeptisk. Da jeg var på Ikea tidligere i sommer kjøpte jeg bl.a. hylla «Albert«. Dette er en enkel trehylle som jeg kappet i 2 før jeg begynte å montere den. Dermed satt jeg igjen med 2 lave hyller i stede for en høy. Disse satte jeg ovenfor hverandre og la alle rørene til trampolinen mellom de to laveste hyllene. Siden også jeg var litt skeptisk til styrken, la jeg en 2″4 på gulvet under, slik at tyngden av rørene blir bedre fordelt. På de to øverste hyllene la jeg polstringen som ligger over fjærene, trampolineduken og nettet. Ble så fornøyd med meg selv.
Det fungerer perfekt!!!
IMG_2266Fant ut at tomatene kan få stå litt. Det har ikke akkurat vært noen heftig innhøstninger akkurat, men det var nok bortimot 10 tomater som var mer eller mindre modne der. Det er kanskje ikke så imponerende, men for ei som aldri har lykkes med tomatene på noen av de tidligere forsøkene sine så var det et nydelig syn. Tok med halvparten inn og lar resten henge litt til og modnes helt.

I den siste 60 liters murebøtta mi har jeg markjordbær. Kjempefine, søte markjordbær som kom sent men godt. Denne skal få lov til å visne ned, og så skal den få stå lunt og godt i vinter mens vi venter på neste sommer. Da vil det komme masse nye skudd og enda mer jordbær. Siden de slipper å begynne fra start (frø) regner jeg med at belønningen blir en bugnende oase av bær 🙂

Siste del av drivhus-dagen min brukte jeg på å sette sammen 3 Ikea-hyller i stål av typen «Hyllis«. Jeg kjøpte totalt 4, men den ene har M satt sammen for meg tidligere. Planen min var egentlig at han skulle få bryne seg på alle 4, men han kastet inn håndkleet etter den første. Dermed fikk jeg kose meg med de 3 siste. Det er ikke noe problem for ei som elsker flatpakkede møbler. Og nei, jeg tuller ikke. Jeg synes det er toppers å montere flatpakkede møbler. Sikkert mye derfor jeg er så glad i Ikea. Flotte og rimelige møbler som jeg først kan kose meg med å montere, og deretter kose meg med resultatet.

IMG_2251  IMG_2253

Med 4 Hyllis på plass fikk jeg ryddet i alt som var stuet sammen i baljer, bøtter og kar. Det ble så oversiktelig og fint! I tillegg føles det som om det ble rene ballsalen der inne, for nå ble det kjempegod plass.
Deilig med en dag der man kan holde på i eget selskap og bruke den tiden man trenger. Tasle litt til og fra, og bare kose meg 🙂 IMG_2257

Bank og ledelse

Som ansatt i bank og organisert i Finansforbundet får jeg hver måned Finansfokus i posten. I bladet som dumpet ned i postkassen min for et par dager siden handler hovedoppslaget om hvordan dagens finansledere blir mer autoritære.
AutoritarEn undersøkelse utført av Finansfokus viser at halvparten av de ansatte i finansbransjen opplever at ledelsen utvikler seg i en mer autoritær retning og at man har mindre innflytelse på egen arbeidssituasjon.  Dette på tross av at forskning viser at denne type ledelse fungerer dårlig.
En teori er at kontroll og måling av de ansatte føles mindre krevende. Da blir det jo færre hensyn å ta og man får det som man vil uten «støy». Resultatet kan fort bli at man må gjøre mye mer selv enn hvis man tok medarbeiderne med i prosessen. Alle ledd i bedriften sitter jo med kunnskap og erfaringer som en dyktig leder bør vite å høre på og benytte seg av. I tillegg vil de ansatte føle mer eierskap til avgjørelsene som blir tatt og gjøre en enda større innsats for å nå de felles målene.

Kanskje kommer denne den dominante lederstilen av at lederne tror at medarbeiderne er en gjeng unnasluntrere som bare «gjør det de må? I mine øyne er det i de fleste tilfeller det motsatte som gjelder. Ansatte som får tillitt og som føler at lederne har tro på de gjør en mye bedre jobb. Dette er min avtroppende leder Anne et godt eksempel på. Hun har hele tiden gitt oss tillitt og vi yter ekstra for å bevise at vi er tillitten verdig.

Jeg håper at min arbeidsplass aldri går i den fella, men det er ikke godt å vite… Undersøkelsen som denne artikkelen refererer til viser at 45% av de spurte føler at de i liten eller svært liten grad kan påvirke sin egen arbeidsplass. Hvis det er den veien det skal gå vet jeg at det ikke vil gå mange årene før jeg også må finne på noe annet å gjøre.
Lederen i Finansforbundet, Pål Adrian Hellman, sier i artikkelen at han dessverre ikke er overrasket over resultatene i undersøkelsen. Han frykter at hvis finansnæringen ikke får opp øynene vil den gå glipp av mange unge dyktige medarbeidere som ikke vil finne seg i å arbeide under slike forhold.

Pål Adrian HellmanLa oss håpe at de dyktige arbeiderne som er i næringen allerede heller ikke finner seg i utviklingen. Jeg har kun vært i banken i 8 år, men mange av mine dyktige kollegaer har vært der i godt over 20 år. Noen mye lenger.

I USA er det veldig vanlig at lederne bestemmer alt og de ansatte utfører jobben uten å tenke og uten noen mulighet til påvirkning. Det som har vært spesielt med Norge er at vi er et land bestående av langt mer selvstendige individer. Det betyr ikke at vi ikke er godt på samarbeid, for det er vi. Det betyr at vi er godt på å tenke selv og å ta gode avgjørelser på egenhånd. Dette er en utrolig viktig ressurs for norske firmaer, og noe av det som gjør at norsk næringsliv har gått så bra som det har. Vi tar tenker og tar ansvar.

Jeg håper at ledelsen på min arbeidsplass er klar over dette og vokter seg vel for å gå i den fellen som store deler av næringen allerede har gått i.
Hør på oss og ta oss med på lag. Det er vi ”på gulvet” som vet hvordan arbeidsplassen vår fungerer både rent funksjonelt og mentalt. Som vet hva som må til for at vi skal yte bedre og hva som bør forbedres.

Jeg håper at den lederen som skal overta roret etter min flotte nåværende leder, er en selvstendig person som ser oss ansatte og ikke bare ledelsens krav. At den personen ser hvilke muligheter han/hun har med den flotte gjengen vedkommende skal lede og bruker denne ressursen til bankens felles beste.