Mindre alene sammen

Da er vi på full fart inn i helgen og jeg er i deilig godt humør. Har tilbrakt 3 dager på Kongsberg i forbindelse med Høstkonferansen til Finansforbundet og det var en flott kilde til påfyll og ny energi. Ungene er hos pappaen sin denne uken, og det virker som om de har det bra. Ikke noe som er bedre enn det heller.

Da N sluttet på ballett i høst avtale vi at vi skulle begynne å trene sammen en dag i uka. Det har ikke blitt helt system på den der treningen, men i går var vi og gikk en god tur. Frøkna kom til meg etter skolen og da jeg kom hjem fra Kongsberg gikk vi. Kjørte henne hjem til pappaen etterpå og var hjemme rett over kl syv selv. Kjempekos å se frøkna mi igjen, og på mandag kommer begge ungene til meg igjen. Det blir godt, men jeg lider ingen nød nå heller. Det er en kunst å kunne kose seg i eget selskap, og det er jeg ganske god på synes jeg.

Nå er jeg akkurat ferdig med fredagsvasken og musikken står på full guffe i bakgrunnen. Det er umulig å ikke bli i godt humør med bra musikk. I alle fall for meg. Rocker rundt med støvsugeren og storkoser meg.

Har ikke så mange planer for helgen ennå, men søndag skal jeg gå en god spasertur og gjøre en god gjerning samtidig. Da skal jeg nemlig gå med bøsse i forbindelse med tv-aksjonen til inntekt for Kirkens Bymisjon og deres arbeid for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. “Mindre alene sammen” Gleder meg til å bidra. Bli med du også da vel!Bilderesultat for mindre alene sammen

Forandringer

En skilsmisse er aldri lett, og ingen brudd er like. Jeg skal ikke komme med så mange detaljer rundt årsaken til min separasjon, men jeg kan si så mye som at jeg ikke så den komme. At vi hadde våre problemer er ikke til å stikke under en stol, men jeg hadde nok ikke kommet til å gå til tross for at jeg vurderte det. Jeg var for glad i han rett og slett. Nå ble det i stedet han som gikk.

Som jeg nevnte på lørdag har det vært en brutal vinter og vår, og sommer, men nå begynner det heldigvis å lysne. Jeg ser en del ting enda klarere enn jeg gjorde tidligere, og tenker faktisk at dette var til det beste for meg. Uten tvil. Jeg har kjøpt meg egen bolig, og det må vel kunne sies å være på høy tid. I en alder av 46 år eier jeg endelig eget hjem. Det er ordentlig godt å gå rundt i huset mitt og vite at det er MITT! Nå kan jeg gjøre akkurat det jeg vil (hvis lommeboka tillater det) og det er ingen som skal fortelle meg noe annet. Ungene er gode rådgivere med kloke hoder og gode ideer. Det setter jeg veldig pris på.
I hagen regjerer jeg også alene og det er spennende. Det er en del planter der som jeg ikke aner hva er, men jeg håper å kunne få hjelp til å finne ut av det. For øvrig beskjærer jeg etter beste evne og røsker opp der jeg synes at det trengs. Blir spennende å se hva som dukker opp til våren 😉

Mandag reiste ungene på første samværsuke hos pappaen og kjæresten etter at jeg flyttet ut. De var nok ganske spente, og det var jeg også. Det blir nok veldig rart for de, men jeg ønsker av hele mitt hjerte at de får det bra. Heldigvis er de så store at de vet hva de vil og hva de ikke vil. De vet også at jeg er her for de uansett hvor de befinner seg og at de kan kontakte meg uansett om det er noe spesielt eller om de bare har lyst til å snakke. Det er en milepæl, men om ikke så lenge er dette en del av normalen det også.

I går reiste jeg på Finansforbundets høstkonferanse i Kongsberg. Det er godt å se igjen alle de andre tillitsvalgte og å bruke hodet og energien på noe spennende og positivt.

Ha en deilig uke!

En real smell

Nå er det lenge siden jeg har gitt lyd fra meg. Det er ikke det at jeg ikke har hatt lyst til å skrive, men jeg har bare ikke hatt noe å gi. I alle fall ikke noe positivt.

Mitt siste innlegg var i mai, og grunnen til det er at det var da jeg ble separert. Det har vært et grusomt år og selv om jeg i det lengste håpet at det vonde skulle gå bort, gikk det ikke slik. I stede har jeg hatt en påfølgende sommer som jeg ikke unner noen, og nå sitter jeg her i mitt nye hjem.

Jeg skal fortelle mer siden, men enn så lenge lar jeg det bli med dette. Jeg har virkelig lengtet etter å begynne å skrive igjen en god stund nå. Det blir nok ikke så ofte som før nå i starten, men I`m back 😉

Ønsker dere alle en deilig helg!

Pause

Det skjer litt mye hos meg for tiden, så jeg må ta en pause fra bloggen.

Gir lyd fra meg igjen når jeg har mer overskudd.

Nyt sommeren og hverandre.

På topp

Nå er det så flott ute! Det er grønt i grønt i mange nyanser og innimellom alt det grønne kommer det litt forskjellige fargeklatter. Jeg er så glad i utsikten fra kjøkkenvinduet vårt. Grønne jorder, grønn ås, den gamle gården på andre siden av veien og en flott blå himmel over det hele.

Fjorden har nådd sin topp og har faktisk begynt å synke litt. I løpet av et par uker ser vi nok plenen vår igjen. Håper bare at svanene ikke har ødelagt plenen fullstendig innen den tid. Det er tydeligvis stas å spise plen, for støtt og stadig ser vi bare rumpa på svanene som forsyner seg av gresset. Vi forsøker å skremme de bort, men det varer sjelden lenge av gangen.

Hjørnebedet mitt ved uteplassen begynner å vokse seg til, men tujaen er så som så. Får gi den sommeren og se om den bedrer seg.

I drivhuset har slangeagurkene mine begynt å spire. I den ene balja har begge frø stukket hodet over jorden, og i den andre baljen er det bare en synlig spire. Håper nr 2 der også viser seg i løpet av noen dager, men ellers får jeg klare meg med 3 planter i år.

Onsdag var jeg hos reguleringstannlegen med Nora og på vei hjem igjen stakk vi innom et gartneri. Der kjøpte vi med oss 6 jordbærplanter, 2 tomater (cherry og vanlig) og ei rosebusk.

I går kom omsider alle plantene i jorden. Jordbærene fikk flytte inn i den ene pallekarmen min, tomatene fikk hver sin 20 ltr bøtte og rosen kom i bakken ved verandaen. Nå håper jeg bare at alt sammen vil trives og spire.

I pallekarm nr 2 kommer det sukkererter, men der har det bare så vidt begynt å spire, så jeg venter litt med å plante de ut. Er jo greit å se forskjell på de og ugresset slik at vi ikke luker de bort 😉

Ha en super 2. pinsedag!

 

 

 

Nå kommer`n

Hvem som kommer? Sommeren selvfølgelig!

Lørdagen gikk til diverse aktiviteter og plutselig var den over. I går derimot føler jeg at vi fikk gjort litt fornuftig. Etter en lat morgen gikk jeg ut sammen med Nora og så ryddet vi litt rundt huset og fylte enda mer hageavfall i tilhengeren. Det er ikke lenge før vi må en tur på gjenvinningsstasjonen, men jeg får se hva det blir tid til i løpet av uka.

Mens vi jentene holdt på med vårt begynte gutta på verandaen. Den ble spylt med såpe, skrubbet (av meg) og deretter spylt av junior. Da han hadde holdt på en drøy time tid tok Nora over, og hun sa seg fornøyd etter en halv time omtrent. Gemalen gjorde en vurdering og fant ut at det trengtes mer spyling, så han begynte på rundt nr 2 på den delen av verandaen som ikke har tak over seg. Jeg tilbød meg etter hvert å ta over, og så fullførte jeg resten.

Når så møblene også hadde fått en runde med vask var alt klart til å bli båret opp på verandaen. Det er ikke lite møkk som er vasket bort, og verandaen ser ut som da den var ny (nesten). Kjempefin og klar til bruk.

I hagen når vannet nå opp til muren i nedkant av uteplassen vår, og det stiger videre i dag. Tipper at belegningssteinen der nede blir dekket av vann i løpet av få dager 😉

Hjørnebedet har også fått en opprensk, men ser litt puslete ut. Det gjorde jo ikke akkurat saken bedre at rådyrene har spist opp alt grønt som var over snøen i vinter. Thujaen ser ikke bra ut i det hele tatt, men jeg unner rådyrene all den maten de fant i vinter så det er greit.

Synes selv at det ser ganske så idyllisk ut hos oss nå. Dette er utsikten fra fjorden, og på andre siden av huset har jeg pyntet med vårens første blomster. Palmen og oliventreet har overvintret under huset og ser ut til å ha klart seg. Krysser fingrene for at de fortsetter å kose seg i solveggen vår, og så må jeg plante om palmen i løpet av ikke alt for lang tid. Den trenger større potte og mer jord for å kunne vokse seg stor og sterk 😉

Da tror jeg at vi er klare til 17. Mai 😀

 

 

Dobbel helg

Det deilige med disse ekstra fridagene i mai er at det føles som om det er helg støtt og stadig. I går hadde jeg en fin dag hjemme i sola, i dag har jeg jobbet og vips så er det helg på nytt. Føles som om det har vært både mandag og fredag på en gang i dag.

Gårsdagen gikk med til kakebaking og raking. Da gemalen hadde bursdag for en snau måned siden sendte jeg med han eplekake på jobb. Det er det fine med eplekaken min. Den er like god etter en tur i fryseren som den er nybakt. Men resultatet var altså at jeg sendte med han alt jeg hadde, og det ga meg en gylden anledning til å bake litt igjen. Nå har jeg nesten en hel (oppdelt) eplekake i fryseren igjen, og jeg er klar til å ta med meg når behovet eller lysten byr seg. Mmm…..

Etter bakingen var det kinotid. Frøkna mi hadde snakket om en film hun synes er så fin, så da endte det med at vi så den sammen. Den ligger på Netflix og heter Walking on sunshine og er en feelgood musikal. Filmen var søt den, men passer nok aller best for tenåringer. Litt enkel historie, men masse fin 80-talls musikk 😉

Så var det på tide å være litt flittig igjen, så turen gikk ut i hagen. Plenen har jo ropt på å bli raket lenge nå, men jeg har ikke vært så veldig lydhør. Nå ble det heldigvis mer systematisk jobbing, og etter noen timer ute i solen sammen med Nora er vi nesten i havn.

Nå slipper vi jo lett unna for øyeblikket da, for flommen har stjålet halve hagen vår, og da blir jobben mer takknemlig. Må snart ta en tur ut og flytte trillebåren før fjorden når opp til den 🙂

Gutta mine hadde også en fin dag i går. De var på skytterstevne hele dagen og gjorde det godt begge to. Junior fikk premie for dagens høyeste totalsum (248 av 250 mulige) og gemalen kom på 3. plass i klassen sin. De var strålende fornøyde begge to 😉

Ønsker dere en deilig helg!

Våt på beina

Nå begynner det å bli god fart i snøsmeltingen. Vi har jo nettopp hatt en herlig helg, så noe annet ville vært rart. Denne uka ser også ut til å bli helt super, og neste uke skal visst nok bli like så.

For bare et par dager siden så vi gresstustene langs strandlinjen, og nå er det eneste sporet noen kvister der ute i vannet. Disse kvistene er ei buske som står nettopp i strandlinjen, men det er ikke lenge før også disse blir borte i vannet. Det kan kanskje se litt skummelt ut, men vi er vant til dette. Stort sett hvert år tar fjorden ca halvparten av hagen vår, men vi får den tilbake etter hvert. Det er faktisk ikke uvanlig at vannet kan stå til toppen av steinraden rundt uteplassen, og noen år har vi vært nødt til å “redde” trelemmene som utgjør sete og rygglene der nede. De synes ikke fra den vinkelen bildet er tatt, men når vannet kommer dit er det bra høyt. Ikke godt å vite hvor høyt det kommer i år, men vi får bare vente og se.

Nå nærmer vi oss sommeren! Det er så deilig og jeg håper bare at vi får nyte masse sol denne sommeren. Siden det er umulig å vite hva vi kan vente oss får vi bare passe på å nyte hver enkelt dag i stede.

Lev i nuet og ny hverdagen!

 

 

73 år allerede

Da jeg kjørte hjem fra jobb i dag kunne jeg ikke annet enn å nyte synet av alle flaggene over broen i sentrum. Det var flagg på alle andre flaggstenger også selvfølgelig, og det var flagg på de fleste boligene jeg kjørte forbi hjemover.

I dag er det frigjøringsdagen vår, og det er 73 år siden tyskerne måtte gi opp landet vårt. Vi var ikke villige til å gi oss, og vi vant til slutt. Det er grusomt hva som skjedde i løpet av 2. verdenskrig og vi må aldri finne oss i slike grusomheter igjen. Dette er vi alle enige om, men allikevel skjer det grusomheter rundt om i verden hver dag. Det skjer på så mange kanter og i så mange land at vi har endt opp med å slutte å tro på at vi kan stanse galskapen. Vi er alle skjønt enige om at det er feil, men vi har også mistet troen på at vi kan stanse det.

Kanskje kan vi ikke stanse ondskapen, men vi kan allikevel bidra til noe positivt ved å hjelpe de som er offer for dette. Vi kan hjelpe de uskyldige til å overleve, og vi må alle ta vår del av ansvaret. Å hjelpe de “der de er” vil i praksis si å la de bli offer for krigene og slaktingen som skjer der ute. Det vi må gjøre er å la de få ta del i vår trygghet her hjemme. De fleste ønsker selv å reise hjem igjen når det er trygt, men i mellomtiden er det vår oppgave som medmennesker å gi de litt av tryggheten vår.

Takk for 8. mai, takk for friheten og takk for medmenneskeligheten.

En vårdag

Nå har våren virkelig kommet. Sola varmer utrolig deilig, og man kjenner i hele kroppen at det nærmer seg sommer.

Da vi var ferdige med taco-middagen i går gikk gutta mine en tur ut på verandaen og satt og filosoferte sammen. Det var skikkelig blåtime og lyset var nydelig.

I dag har frøkna mi reist på shopping sammen med 3 venninner. De dro tidlig med 09,10 buss og kommer nok sent hjem. Jeg vurderte å hente de så de slapp bussen, men ser at det går greie busser hjemover, så det er godt mulig at de tar den i stede. Jeg får se. Regner med å få beskjed hvis jeg bør hente.

I hagen er fjorden på vei oppover, men faktisk ikke så raskt som jeg hadde forventet. Det kan se ut til at snøsmeltingen strekker seg over lengre tid siden det jo har vært relativt mange dager med litt kjølig vær, men hvis solen bli værende den neste uken vil det nok endre seg. Da må vi nok regne med vann opp til uteplassen ganske snart, men det er vi vant til.

Nå tror jeg at det er på tide med en tur ut, og så kan jeg se på hvordan det går med gutta mine. Junior har hull i fordekket på mopeden sin, så dagens prosjekt er å finne det og lappe det 🙂

Ha en fortsatt deilig lørdag i vårsolen!