Glede i detaljer

I helgen har jeg kost meg med litt “finishing touches”.
Som jeg fortalte i går er kjøkkenbordet omsider lakkert (siste strøk kl 01,00 i natt). Jeg har kjøpt halvblank lakk, men den føles ganske helblank synes jeg.

Konklusjonen min ble at selv om bordet er glatt og nok vil tåle vannglass godt uten å få ringer som er vanskelige å tørke bort, så ble det for blankt. Når jeg til våren skal lage spisestuebord velger jeg nok å vokse det i stedet. Det krever nok litt mer vedlikehold, men det gir allikevel en greit nok beskyttet overflate. Det ser pent ut, og det konkurrerer ikke med sola om å skinne. Men, man lærer så lenge man lever, heldigvis 😉

I mitt forrige hjem hadde jeg i utgangspunktet noen grønne planter, men etter som årene gikk ble det færre og færre av de. Da jeg flyttet i høst hadde vi ikke en eneste grønn plante. Det har det til gjengjeld blitt en forandring på nå. Jeg fikk noen grønne planter da jeg flyttet inn, og jeg har kjøpt enda flere selv.
På fredag kjøpte jeg en søt eføy til badet.

Og i går kjøpte jeg en Ficus Ginseng til spisestuebordet. Jeg er ikke så glad i blomster (kanskje fordi jeg er allergisk), men jeg er veldig glad i grønne planter. Tror jeg har 7-8 stykker nå, og finner jeg et ledig sted så blir det sikkert flere.

I dag hadde jeg ingen andre planer for dagen enn å bare gjøre ingenting.

“Ingenting” innebar å flytte innholdet i den gamle lommeboken min over i den nye (+ rydding og kasting)…….

…..og å rydde i papirer.

I mangel av overskudd hopet papirene seg opp i fjor. Da jeg flyttet samlet jeg bare alle papirbunkene i en pappeske og tok de med hit. Her har de ligget og tatt opp plass siden september, men i dag ble det omsider mer orden i sakene. Jeg må kjøpe et par permer og skilleark, men på tross av at stuebord og sofa fløt av papirer tidligere i dag, så har jeg nå ryddet og sortert meg ferdig. Ser ikke bort fra at jeg kan komme til å finne nye bunker, men det burde i såfall være en grei jobb å sortere siste rest og få det på plass der det hører hjemme.

Nå er klokken åtte. Jeg har små- og storspist i hele dag og kommer nok til å trille av baderomsvekten  i morgen tidlig. Det er jo en gylden anledning til å ta meg selv i nakken og bokstavelig talt stramme inn beltet i uken som kommer.
Blir godt å få ungene i hus igjen i morgen 🙂

 

To dagers etegilde

Uker er forskjellige. Noen føles veldig lange. Noen er rare. Noen er morsomme. Og noen går rett og slett veldig fort.

Denne uken var jeg på kurs i panterett med Spama, på Radisson Blue Park, Fornebu. Det er et hotell jeg trygt kan anbefale. Rommet var fint, hotellet generelt var fint, og maten var knallbra!

Å være på kurs er synonymt med konstant forspisning. Det er så en nesten spiser seg inn døren, spiser seg gjennom undervisningen, kvelden, neste dag, og så ut døra igjen.

             

    

Foreleseren vi hadde har sans for morsomme skilt, og hadde med dette i presentasjonen sin. Det falt i smak hos meg også 🙂

Et helt annet skilt er dette som jeg fant i resepsjonen. Det er et slikt klassisk skilt med budskap som skal ha dypere mening. Sikkert litt platt, men jeg liker det. Det er i alle fall et budskap som jeg trenger å tenke over.

Så var det brått helg igjen, og i dag har jeg omsider gått løs på lakkering av det nye kjøkkenbordet mitt. Beskjeden fra fargehandelen var at jeg måtte la beisen tørke i minst èn uke før jeg lakkerte bordplaten. Vel, nå har det gått over 2 uker, så da burde det være trygt 😉 Har lakkert to strøk til nå, og tar det siste i morgen.

Har en avtale i Drammen klokken fire i dag, så siste strøk må i teorien vente til i morgen. Eller kanskje jeg tar det når jeg kommer hjem i kveld/natt. Kjenner meg selv godt nok til å vite at det er stor sannsynlighet for at jeg ikke klarer å vente. Da kan det jo bruke natten til å tørke, og er klart til bruk i morgen. Praktisk 😀

Ønsker dere en deilig lørdag ettermiddag og kveld!

 

Min Valentin

I dag er det Valentinsday, og jeg fikk min beste valentinsgave for 18 år siden.

Det beste med denne tassen her er at han ikke bare gleder denne ene dagen, men 365 dager i året.

Han er i dag høy og flott. Muskuløs og sterk. Har et stort og varmt hjerte og de beste knuse-klemmer.

Tusen takk for at du er den flotte gutten du er, Mats!
Du er en konstant glede og jeg er utrolig stolt over å være mammaen din.
Jeg ønsker deg bare det beste i livet og lykke til med veien til førerkortet 🙂

Store bursdagsklemmer fra MammaBilderesultat for heart

 

Bursdag og masse snø

Dette har vært en deilig helg. Nå som jeg ikke lenger bekymrer meg for snøen føles liksom alt lettere. Jeg var litt spent før denne helgen, men jeg gledet meg også.

Lørdag var det bursdagsfeiring for junior. Som jeg har nevnt er ikke bursdagen hans før torsdag, men dette var helgen min og da ble det naturlig å feire han nå. Lørdag morgen satte jeg en deig til kanelsnurrer, skar opp kjøtt til middag og ordnet det som måtte ordnes i huset. Da klokken nærmet seg fire var vi klare alle tre, og klokken fire kom gjestene.

Det er jo i utgangspunktet naturlig at pappaen til ungene mine også blir med på bursdagsfeiringen, men dette var faktisk første gang han kom til oss på besøk siden jeg flyttet hit. Han hjalp meg i flyttefasen, men etter det har han kun vært innom for å hente eller levere unger. Dette gjorde settingen litt spesiell, men det gikk veldig fint. Med en blanding av unger og familie ble det en veldig fin stemning.

Etter at middag og kaker var fortært laget ungene Kahoot til oss voksne, og som en avslutning på kvelden spilte vi Alias og det ble ekstra livlig 🙂
En veldig fin bursdagsfeiring for den kommende 18 åringen vår, og begge ungene var veldig fornøyde med dagen.

Med all snøen som har falt de siste ukene har jeg gått og lurt på om jeg burde måke takene mine. Taket på huset er såpass skrått at jeg tror det går bra, men garasjetaket var en annen sak. Søndag kledde derfor frøkna og jeg på oss uteklær, fant frem stige og snøredskap og gikk ut.
Snøen rakk oss til hofta og hadde begynt å bli tung. Vi satte derfor opp stigen og begynte å jobbe oss innover taket.

Jeg er ikke sikker på hvor lenge vi holdt på, men etter et par timer var frøkna varm og sliten og fikk gå inn igjen. Jeg planla egentlig å ta resten av taket i løpet av den kommende uka, men så ville jeg bare ta litt til, og litt til, og så var det til slutt så lite igjen at jeg like gjerne kunne ta resten. Det var ordentlig godt å være ferdig og vite at jeg ikke behøver å tenke mer på det taket i vinter.

Nå er uka godt i gang og i dag reiser jeg på kurs på Fornebu. Blir borte til i morgen ettermiddag, og brått nærmer vi oss helgen igjen.
Uka består visst av mandager og fredager (og noen deilige helger) 🙂

 

 

Ned, og opp igjen

I mitt forrige innlegg var jeg litt tung til sinns. Jeg var urolig pga situasjonen til ungene og også meg selv. Men som min kloke mamma ga meg tilbakemelding på etterpå så var nok tungsinnet et naturlig resultat av 8 uker sammenhengende samvær med ungene, for så å brått være tilbake til det som er den nye hverdagen vår. Det føles helt feil å bare se ungene mine annenhver uke, men sånn er det nå engang.

Heldigvis er jeg lettere til sinns nå. Det er nydelig å ha ungene i hus og til helgen blir det bursdagsfeiring. Junior er ikke så liten lenger. På Valentinsdagen blir han hele 18 år! Helt sprøtt hvor fort disse årene har gått. Siden ungene ikke er hos meg på bursdagen hans må den feires litt på forskudd. Planlegging av mat og kaker er i gang, og det blir bra tror jeg. Problemet blir å begrense seg, for vi blir ikke så mange. Har så mange kaker jeg ønsker å bake, men skulle det bli for mange kan jeg bare ta med resten på jobb over helgen. Aldri noe problem å bli kvitt de der 🙂

Status snømåking og skulder er også positiv. Har bare flyttet snø og ikke hatt den tunge måkingen som jeg hadde før. Det gjør at belastningen på skulderen er mindre, og dermed blir den også gradvis bedre. Hadde ny behandling på den i dag, og det er deilig vondt. Vondt der og da, men deilig fordi jeg vet den blir bedre etterpå.
Tror jeg blir nødt til å måke snø av taket på huset og garasjen ganske snart. Med regnet som er meldt til helgen kan det fort bli for tungt til at det er lurt å la det ligge. Frøkna mi har gitt meg streng beskjed om at jeg ikke skal være alene ute når dette gjøres, for hun er bekymret for at jeg skal ramle ned og skade meg. Jeg tenkte jo at det holdt at jeg ikke var alene hjemme når taket måkes, men hvis hun er villig til å bli med ut og passe på meg er det helt i orden det. Varmer jo hjertet at hun er bekymret for meg 🙂

 

Urolige tanker

Av og til får jeg fryktelig dårlig samvittighet ovenfor ungene. Det er jo ikke deres feil at foreldrene deres skilles, men det føles som om det er de som betaler prisen i det lange løp. Pappaen bor der han har bodd hele tiden, jeg bor i mitt nye hus, men ungene må bytte bolig annenhver uke. Det føles ikke rettferdig at det skal gå mest ut over de. Men så vet jeg at jeg ikke hadde orket å være foruten de, og pappaen er jo også veldig glad i de. Dermed forblir situasjonen som den er. Når det først skal være slik er jeg glad for at de er så store som de er. Det hadde vært enda vondere hvis de var 5 og 8 i stedet for 15 og nesten 18. De forstår det som skjer og de er stort sett flinke til å si hva de tenker og si i fra hvis de reagerer på noe. Jeg håper av hele mitt hjerte at de har det bra på tross av pendlingen.

Helgen min bar preg av litt for høy tankevirksomhet og et alt for stille hus. Jeg våknet tidlig og var ute og brøytet snø halv åtte om morgenen lørdag og klokken åtte på morgenen søndag. Heldigvis er jobben bare blåbær når jeg vet at traktoren kommer og tar resten litt senere. Jeg behøver bare å rydde der hvor han ikke kommer til.
Så gjorde jeg litt forskjellig i huset, gikk meg en tur begge dagene og forsøkte å finne noe fornuftig å bruke tiden min på. Søndag ble jeg så rastløs at jeg bakte en ladning boller. Fant en oppskrift på luftige boller fra Ida Gran-Jansen som så fristende ut, men min personlige vri ble ikke helt vellykket. Bestemte meg nemlig for å ha sjokoladebiter i bollene, men hadde i sjokoladen litt for tidlig. Dermed ble det sjokoladeboller i stedet for boller med sjokolade.

Slik så de ut FØR steking 😉 

Og slik så de ut etterpå. Nam 🙂

Lørdag gjorde rastløsheten utslag i en ny ladning med karamellfudge. Dette er 3. gangen jeg lager de, og de er knallgode.

Denne uken er det deilig med liv i huset mitt, så det er godt.
Ha en innholdsrik uke!

Prosjekt 2 – Kjøkkenbord

Som dere kanskje husker så hadde jeg 2 prosjekter som jeg handlet og kappet materialer til helt i begynnelsen av januar. Det første var reolen som jeg satte på boden min. Prosjekt nr 2 var nytt kjøkkenbord. Inspirert av bordene som svogeren min hadde bygget til hytten til han og søsteren min så bestemte jeg meg for å prøve å bygge meg nytt kjøkkenbord.

Nå er jobben fullført, og jeg er riktig så fornøyd med resultatet selv om jeg får skryte litt av meg selv 🙂

Slik så puslespillet ut da jeg begynte lørdag for ei uke siden.

Selv om jeg har tegnet bordet og kappet til materialene selv så var jeg faktisk litt redd for å begynne på monteringen. Tenk hvis det ikke ble helt firkantet. Tenk hvis jeg ikke hadde beregnet riktig, kappet riktig osv, osv.
Da var det godt å ha frøkna mi der. Hun ga meg et verbalt tupp i baken, så da var det bare å sette i gang. Hva var det verste som kunne skje liksom 😉

Rammen til bordet:

På med bein…..

…. og så avstiving i hjørnene så det skulle bli stødig og stabilt.

Ferdig understell!

Og så laget jeg bordplaten som en egen del. Den blir ikke festet til understellet før hele bordet er ferdig. Planken i midten ble fjernet da bordplaten var ferdig.

Satt sammen for å se at det passer som ønsket.

Maling til understellet, beis og lakk til bordplaten. Etter anbefaling på fargehandelen kjøpte jeg gulvmaling til understellet. Den tåler mer enn veggmaling og vil ikke være så sårbar for føtter og annet som vil komme til å treffe det fra tid til annen. Farge Klassisk hvit.

Måtte tenke et par dager før jeg bestemte meg for farge på bordplaten, men jeg endte opp med svart. Tenkte egentlig en grå/sort, brun/sort, men det fikk jeg ikke tak i, så da ga svaret seg selv.

Det så litt overveldende ut da jeg smørte det på, men etter en runde med svamp for å fjerne overflødig beis fikk jeg igjen se trestrukturen slik jeg ønsket. Mulig jeg pusser over litt til med sandpapir før jeg lakker. Bare for å se enda litt mer av strukturen, og for at det ikke skal bli så hardt.

Beisen kom på onsdag og torsdag gikk jeg løs med maling på understellet. Malte et strøk så snart jeg kom hjem fra jobb. Bra ivrig kan jeg love deg 🙂

Da klokken var halv ti på kvelden var malingen så tørr at jeg kunne pusse lett over hele understellet for å fjerne eventuell trebust som hadde reist seg, og med glatte flater var det for fristende å gi det strøk nr 2. Var ferdig kvart over ti.

Fredag våknet jeg før vekkerklokka og sto opp slik at jeg kunne rekke strøk nr 3 før jeg måtte dra. Det føltes som en bonus, for da visste jeg at jeg kunne sette på bordplaten når jeg kom hjem fra jobb.

Ved å ha bordet i to deler blir det lettere å få et godt resultat.

Er skikkelig godt fornøyd med resultatet! Stolene passer jo ikke perfekt, men de er ikke mine. De hører til spisestuen som jeg passer på for forrige eier. Men det er nettopp denne spisestuen og stolene som var inspirasjonen min for å velge dette utseendet på bordet, og jeg kommer nok til å velge brun bordplate når jeg skal bygge nytt spisestuebord til våren. Synes bare at sort passet best på kjøkkenet siden jeg har hvite skap og sort benkeplate der.

Ble anbefalt å vente minst en uke med å lakkere bordplaten etter at den var beiset. Dette for å være helt sikker på at den er 100% tørr, for ellers risikerer jeg at lakken ikke vil tørke skikkelig (og da blir den klissete og guffent)
Ferdig og klart til å spise frokost 🙂

Snø h……..

Noen ganger lurer jeg på hvor hardt det er mulig å sove. Jeg trodde at jeg sov ganske lett. I alle fall såpass lett at jeg ville oppdage det hvis en bil sto i gårdsplassen, og i alle fall hvis den sto rett utenfor soveromsvinduet mitt. Det fikk jeg motbevist i går.

Da jeg våknet i går tidlig oppdaget jeg nemlig at bonden med traktoren hadde vært der en gang i løpet av natten. Ikke bare det, men han hadde altså måkt rett utenfor soveromsvinduet mitt. Det vil si 3-4 meter fra fotenden av sengen min, og jeg merket ingen ting før jeg kikket ut vinduet på morgenen.
Det var skikkelig luksus da, for det gjordet at jeg slapp å vasse gjennom all snøen gjennom hele gårdsplassen min. Behøvde bare skritte over en drøy meter ved døra. Han hadde tatt ett drag forbi døra og bak bilen min. Trodde sikkert at jeg skulle ut og kjøre neste morgen. Han kunne jo ikke vite at jeg går til jobben hver dag. Veldig snilt tenkt 🙂

På kvelden var han tilbake og måkte hele gårdsplassen pluss hele langsiden av huset forbi inngangsdøren. Det var en utrolig god følelse å se på han, og en god glede i hele kroppen.

Han får ikke tatt helt inntil døra pga trappa og trærne på to sider av den. Litt over halv åtte i dag tidlig var jeg derfor ute med snøskyffelen. Se så vakkert det var da jeg begynte 🙂

Jeg måkte en god sti langs huset og flyttet snøen over til den siden hvor bonden kommer til med traktoren.

Det samme gjorde jeg rundt bilen. Det er jo ikke rart at han ikke vil for nære den, og dessuten så den ut som en stor snøhaug. Det var sikkert en halv meter snø oppå hele bilen.

Til slutt måkte jeg en sti ut til veien og måkte frem søppeldunkene mine. De var nesten helt begravet i snø.

Det ser ganske koselig ut når bare snøen er fjernet fra døra mi 🙂

Endelig er det mulig å gå ut uten å måtte vasse i snøen.

Jeg var ferdig med å måke klokken ni, og rett før klokken ti var bonden her igjen. Det synes jeg var skikkelig god timing. Nå har han fjernet haugene jeg laget, og hele gårdsplassen ser kjempefin ut.

Kunne det bare slutte å snø så ville jeg være skikkelig fornøyd 🙂
Vil ikke ha mer snø!!!!

 

 

For min egen helses skyld

Hvis jeg på noe tidspunkt tidligere i uken bekymret meg for at tiden skulle gå sakte nå som ungene ikke er her, så hadde jeg ingen grunn til det. Dagene har forsvunnet i en fei, og i morgen er det fredag allerede.

Det jeg hadde regnet med å bruke meste parten av fritiden min på var snømåking. Søndagens snøfall ga meg nok å henge fingrene i mandag, og enda ble jeg ikke ferdig. Regnet med å gjøre en real jobb på tirsdag også, men så kom jeg på bedre tanker. Da første snøfallet kom ei uke inn i desember gikk jeg all-in for å få fjernet den så kjapt og effektivt som mulig. Jeg gikk faktisk så helhjertet inn for det at jeg har kranglet med høyre skulder siden. Den neste måneden var det moderat med snø, så det gikk brukbart. Men så var det siste ukes snøfall. Lørdag delte jeg på snømåkingen med junior, men merket det godt i skulderen. Med søndagens snøfall som jeg altså gikk løs på mandag (alene) gikk det ikke så bra. Skulderen var lite morsom, og jeg kjente at stressfølelsen jobbet i kroppen bare med tanken på all snøen som er meldt fra i dag av og frem til lørdag.

Jeg har en stor romslig gårdsplass, men den føles nok mest deilig å ha på sommeren. Med vinterens snø og snømåking føles den ikke fult så deilig.

Det synes ikke så godt på bildene, men den er stooor å måke med skyffel.
Tirsdag var skuldrene mine i ferd med å krabbe oppunder ørene, og jeg bestemte meg for at jeg var nødt til å finne en annen løsning.

Hun jeg kjøpte huset mitt av hadde betalt en lokal bonde for å brøyte gårdsplassen for seg. Dette har ikke jeg tatt meg råd til, men nå var jeg nødt til å innse at det var verdt å bruke litt penger på dette. Spesielt siden det kan se ut til at det vil ta litt mer tid før jeg får kjøpt meg en snøfreser.
Løsningen ble å sende en mail til han med traktoren og spørre om han kunne ta jobben med å måke for meg en gang iblant. Og ikke minst spørre hva det ville komme på. Svaret kom samme kveld. Han kommer og måker hos meg, og det koster meg rett under 200,- pr gang. Det var ikke noe å lure på.

For min egen helses skyld fikk han oppdraget, og jeg kjente at skuldrene mine sakte men sikkert seg ned dit de skulle være igjen.

På jobben er vi så heldige at vi kan få massasje/akupressur-behandling en gang i uka. Denne har jeg benyttet meg av for å behandle skulderen min, og min tredje behandling var i dag. Behandlingen for 1 uke siden gjorde godt, men natt til i dag slet jeg med å sove pga verkende skulder etter mandagens snømåking. Det var så stramt der at jeg i dag fikk beskjed om at jeg hadde noen store og flere mindre muskelknuter som det ikke var enkelt å få has på, så det var ikke rart den hadde vært vond. Behandleren brukte hele dagens behandling på å løse opp mest mulig i skulderen, og forhåpentligvis får den nå tid til å bli bedre takket være bonden og traktoren hans.

Jeg er ei enkel jente å glede. La meg slippe store snøfall, timer med snømåking og en vond skulder så er jeg storveis fornøyd 🙂

 

 

 

Skapt for å nytes

Fredag la jeg merke til skiltet på kafeen rett over gaten for banken (hvor jeg jobber). Ved første øyekast tenkte jeg: Mmmm, kanelsnurrer. Så så jeg prisen og tenkte, hjelpe meg! SÅ lyst på kanelsnurrer har jeg ikke akkurat nå.

Vet at det er helt naturlig meg langt høyere priser hos kafeer enn i butikken, men kjente at jeg ble litt gjerrig. Fikk veldig lyst på kanelknytter, men ville heller bake selv.

Som tenkt, så gjort. Lørdag fant jeg frem oppskriften min på Bergenske kanelsnurrer og satte i gang. Med gjær-erfaringen min friskt i minne valgte jeg å bruke fersk gjær, og det var jeg glad for.
Deigen ble satt i en stor bolle, men på tross av det vokste den over sine bredder. Nå skal det nevnes at den fikk ekstra god tid til å heve også, for jeg gikk ut for å måke snø og glemte bort klokken litt. Innen jeg kom inn var deigen hevet høyt over kanten på bakebollen 😉
Så ble deigen kjevlet ut, fylt med smør, sukker og kanel, og deretter rullet sammen. Etter nok en runde med heving var rullene mine fine og luftige. (På bildet er de akkurat satt til heving)

De hevet godt i ovnen også

Huset ble fylt med lukten av fersk bakst, sukker og kanel. Etter at vi hadde spist det vi orket fordelte jeg resten i 2 poser. En gikk i fryseren og en ble lagt på benken. Søndag ble stekeovnen skrudd på og av mang en gang for å lunke på kanelsnurrene slik at de nok en gang kunne nytes varme og gode.

Og, ja. Jeg er overbevist. Det blir fersk gjær i gjærbaksten min heretter 😉