En tøff vinter

At denne vinteren har vært ekstra lang kan nok mange være enige om . Snøen kom ganske tidlig og har tydeligvis ikke lyst til å bli borte igjen riktig ennå.

Dette har gjort at mange dyr har hatt en ekstra tøff vinter, og for bare en drøy måned siden tok en gaupe 2 rådyr rett borti veien for oss. Det ble funnet blodspor i veien, og viltnemda tenkte først at det var påkjørsel. Men da de kikket litt inn i skogen ved siden av veien fant de et dødt rådyr som tydelig var tatt av et rovdyr. Så fulgte de dyrespor opp en bratt skråning og opp på et lite platå, og der fant de enda et dødt rådyr. Det var ikke spor etter at rovdyret har slept med seg byttet sitt, så her snakker vi om en fullvoksen gaupe. Den har rett og slett løftet med seg hele dyret uten å lage andre spor enn sine egne. Sprøtt å tenke på, og veldig fasinerende synes jeg. Tenk at vi har slike flotte dyr like i nærheten.

Første tanken kunne selvfølgelig vært å bli redd for gaupa, men i dette tilfellet har den rett og slett beveget seg dit maten er. Jeg har ikke hørt om gaupe så nært innpå huset i løpet av de 20 årene jeg har bodd her, så dette var nok unntaket.

På fredag oppdaget vi ennå et offer for den tøffe vinteren. Da junior skulle gå på skolen på morgenen fikk jeg sms av ham med bilde av at dødt rådyr som han hadde passert på vei til bussen. Dette lå i bekken rett ovenfor huset vårt, og vi må ha kjørt forbi det ganske lenge uten å vite at det lå der. Det har vært begravet i snøen, og først nå som snøen smelter ble det synlig. Det lå der så lite og søtt, og så mest ut som om det sov. Gemalen ringte viltnemda og de hentet dyret samme ettermiddag. De mente at det nok har ligget der en god stund, så det var godt at det ble hentet før det begynte å tine og bli for mange plussgrader. Det hadde ikke vært noe særlig.

I helgen har jeg lagt merke til at det har kommet store flokker med fugler tilbake til oss, og flere blir det. Siden det tross alt er uvant mye snø ute i forhold til årstiden tror jeg det kan bli en utfordring for de å finne seg mat. Fylte derfor opp foringsplassen vår med godsaker til de og håper at de oppdager det. Det er lurt å bidra der vi kan 🙂

 

I dur og moll

Da junior gikk på ungdomskolen var gitarundervisning obligatorisk i musikktimene. Det synes han ikke var så veldig interessant, så det fikk ikke noe oppmerksomhet ut over det som ble utført i skoletimene.
Nå går frøkna vår på ungdomskolen, og hun har satt seg fore at hun skal gjøre det bedre enn broren sin. Det inkluderer å traktere gitaren.

Nå på nyåret bestemte hun seg derfor for at hun trengte en gitar her hjemme slik at hun kunne øve. Det var selvfølgelig helt i orden for oss, men vi ga henne oppdraget med å forsøke å finne en aktuell gitar selv. Hun fikk noen tips om hvordan hun kunne spesifisere søket sitt, og så begynte hun å kikke på Finn.no. Jeg kunne ikke dy meg for å søke litt jeg også, så av og til kom jeg med forslag til gitarer når jeg hadde funnet noen som så greie ut og som var i grei kjøreavstand. Men noen avgjørelser var det ikke enkelt for henne å ta. Etter hvert gikk nok gitar-søkingen litt i glemmeboka. Hun var klar på at hun ønsket seg gitar, men å søke var ikke så morsomt.

For en måneds tid siden trodde jeg faktisk at hun skulle komme seg i mål, men så svarte ikke selger på mailen som frøkna sendte. Deretter har tiden gått uten at det har kommet gitar i hus. Har nok hatt en følelse av at hun håpet på at vi (les: jeg) skulle finne en passende gitar for henne, og dermed gikk tiden.

Men så hadde hun flaks, for ønsket hennes gikk i oppfyllelse. På søndag så jeg nemlig en gitar som ble annonsert på Kjøp-salg på Facebook. Den var en snau halvtimes kjøring unna og kostet bare 500,-. Da jeg viste den til frøkna ble den godkjent, og på tirsdag hentet jeg gitaren.

Så var det neste utfordring, nemlig å få stemt gitaren. Ingen av oss har noen gang stemt en gitar, så dette kunne bli interessant. Løsningen ble et søk på uTube, og i tillegg fant jeg en gitar-stemme-app. Med en kombinasjon av disse to er nå gitaren stemt etter beste evne. Den er ikke bra, men god nok til at hun kan øve seg på grep. Den videre planen er å kjøpe tuner til stemming. Den settes på gitaren og hjelper til med å finne riktig tone når man ikke har godt nok gehør selv. Kjekke saker!
Det finnes da løsninger selv om man er grønnskolling. Øvelse gjør mester 😉

Kos med kylling

Lørdag fikk jeg veldig lyst til å lage noe jeg aldri hadde laget før, så jeg klikket meg inn på Godt.no for å finne inspirasjon. Jeg visste at jeg hadde lyst til å lage noe med kylling, og nesten øverst på siden lyser dette bildet mot meg.

Etter å ha kastet et par blikk på oppskriften visste jeg at det måtte bli dette til middag den dagen. Kyllingen jeg kjøpte var frossen, men en halvtining i microen og et par timer i lunkent vann (med kyllingen i tett pose) gjorde susen.

Jeg feilberegnet tiden som vanlig og kom alt for sent i gang, men da klokken var seks var kyllingen klar for ovnen.

5 minutter senere fant jeg ut at jeg hadde glemt løken, så da fikk kyllingen luftet seg litt slik at løken også fikk bli med på moroa. Se så fint smøret har smeltet og fordelt seg over kyllingen allerede 😀

Da kyllingen igjen var på plass i ovnen fant jeg ut at jeg hadde glemt å handle eplemost. Dermed ble det en kjapp handletur, og selvfølgelig måtte det bli Modumfrukt. Beste eplemosten som finnes. Tok med en 3-liter slik at vi kunne kose oss resten av helgen også 😉

Da kyllingen hadde igjen drøyt 20 minutter kom potetene på plass i ovnen og ble med frem til kyllingen var ferdig. Så fikk kyllingen hvile på benken til potetene også var ferdige.

Eplesirupen tok tilsynelatende lang tid, men plutselig var den ferdig gitt. Det oppdaget selvfølgelig jeg litt for sent, så den ble litt for tykk. Rakk heldigvis å få den på maten før den ble for kald og tykk.

Det tok 2 timer fra kyllingen gikk i ovnen til maten sto på bordet, men det var verdt tiden. 

Med tanke på hvor lang tid det tar å lage maten så tar det jammen ikke lang tid før den er spist. Vi nærmest trillet fra bordet alle sammen 🙂

Vårrull-søndag

Helgen begynner å nærme seg slutten og selv om jeg ikke føler at jeg har utrettet så all verdens mye så har jeg da fått gjort litt forskjellig for det.

I går hadde ungene og jeg lat dag. Var en tur og handlet, Nora var en tur hos frisøren og så vendte vi nesa hjemover igjen. Mens kyllingen tinte så vi en komedie sammen før jeg begynte med matlagingen. Da maten var ferdig og godt på plass i magen ble resten av kvelden tilbragt med beina på bordet foran tv`n.

I dag sov jeg lenge og våknet faktisk ikke før litt over ni. Ungene sto opp like etter meg og etter frokost satte jeg i gang med å lage vårruller. Det var vel egentlig det eneste jeg på forhånd hadde bestemt meg for å gjøre i helgen. Holdt på ca 3 timer totalt, og nå ligger 40 vårruller i fryseren.

For de som liker vårruller, men ikke har laget det selv så foreslår jeg å prøve den oppskriften jeg følger. Du finner den her.

Den største jobben er i grunn å kutte opp grønnsakene på forhånd.

Når kjøtt/karbonadedeigen er stekt blandes den med grønnsakene. Jeg tok opp i kålen og løken først, og da dette hadde blitt litt mykere tok jeg opp i resten. Har stor stekepanne med høye kanter, men det er måte på hvor mye det er plass til på en gang. Derfor kan det være lurt å gjøre det slik.

Vanligvis kjøper jeg pakke med 30 vårrullark, men sist kjøpte jeg typen som er litt mindre i str, og til gjengjeld er det 40 i pakken. Hvilke størrelse du velger avhenger jo av hvor store du liker å ha vårrullene dine 🙂

Når blandingen er klar til bruk  tar den mindre plass i pannen.

Mitt tips til de av dere som ønsker å prøve dere på vårruller er at dere bare steker opp de dere har tenkt til å spise der og da. Hvis dere skal fryse bort deler av produksjonen bør disse være ustekt. Det er bedre å tine de og steke de for første gang når de skal nytes. Jeg legger de utover ei langpanne og setter de i fryseren. Når de er ferdig frosset putter jeg de i en brødpose, og der ligger de og venter på å bli spist 😀

 

 

 

Et lysere sinn

Tirsdag var det omsider mulig å få tak i ny maling, og jeg møtte gemalen på Jernia på ettermiddagen. Vi ønsket oss en lys, kald gråfarge og valget falt på fargen Skumring. Den har et snev av blått i seg, men jeg foretrekker det fremfor gult.

Vel hjemme igjen tok jeg meg ikke tid til middag en gang før jeg satte i gang. Det var så deilig å se den mørke blåfargen forsvinne under den nye lyse, og selv om den nye fargen ikke akkurat så lys grå ut etter første strøk så var den uansett herlig annerledes.

Da spannet var tomt hadde 2 av 3 vegger fått to strøk, og vi ble derfor nødt til å kjøpe et spann til. 3 liter er jo ikke så mye, men hvis det ikke hadde vært for at fargen under var så mørk så er det godt mulig at det hadde holdt. Da hadde jeg jo ikke trengt så generøse mengder på hvert strøk.

Onsdag ettermiddag satt jeg i gang igjen, og jeg malte like gjerne et tredje strøk også. Da slapp jeg å lure på om det var nok, og fargen var garantert slik den skulle være.

Nå er badet så deilig lyst, og akkurat som den blå fargen gjorde meg tyngre til sinns for hver gang jeg var inne på badet så gjør denne lysegrå meg lettere til sinns for hver gang. Det er et lite snev av lilla i fargen, men jeg er superfornøyd. Bildene over er fra torsdag morgen, for jeg klarte ikke dra på jobb før jeg hadde fått opp knaggrekken og dorull-holderen igjen. Da var jeg skikkelig lei av å ha håndklær hengende på dørhåndtak og over stolrygger andre steder. Det var på høy tid å kunne henge de opp på en ordentlig måte på badet igjen. Slik var det med dorullen også, for den sto litt her og litt der. Nå kom den seg igjen på rett plass. Det var godt å få ting på plass igjen.

Da jeg kom hjem på etter middagen hadde Nora og pappaen hengt opp skap og hyller igjen også, og badet var igjen fullt operativt. Dermed er “rotet” på plass igjen også, men det er jo ærlig talt et bad, ikke et utstillingslokale. Vi har planlagt å kjøpe et par høyskap som skal plasseres på venstre side (i stede for hyllene) og da får vi ryddet vekk resten av løsøret. Men enn så lenge får vi leve med rotet. Har hatt det slik i så mange år at litt mer tid ikke utgjør den helt store forskjellen.

Konklusjonen for påskeprosjektet er i alle fall at det er lov til å eksperimentere. Det er lov til å ta feil, og det er lov til å prøve på nytt. Jeg er superfornøyd med fargen vi endte opp med og den gir meg sommerassosiasjoner. Den gjør meg lett til sinns og selv om dette bare var en midlertidig ansiktsløftning for badet så har vi lært litt om hva vi skal ha i tankene når vi etter hvert skal velge fliser og pusse det opp fra topp til bunn.

Lørdagen er i gang. Gemalen har reist til Oslo på “Modellkommune-prosjekt” og kommer ikke hjem før i morgen ettermiddag. Vet ikke helt hva vi andre skal bruke helgen til, men vi skal i alle fall kose oss. Det må dere også gjøre 😀

 

 

Påskeprosjektet

Som jeg nevnte for dere før påske så hadde vi et prosjekt på gang. Taket på badet vår i 1. etg har i likhet med resten av 1. etg folierte takplater. Det vil si at vi har takplater som er trukket med en hvit folie (i stede for å være malt) Siden huset (1. etg) nærmer seg 30 år begynner dette å synes også i taket, og spesielt på badet.  Folien har begynt å slippe enkelte steder og det er ikke veldig pent, for å si det mildt.

Vinduet var heller ikke pent. Du kan kanskje kalle det “Shabby chick”, men pent var det ikke.

Før påske bestemte vi oss derfor for å gjøre en høyst nødvendig jobb på badet. Både taket, taklistene og listene rundt vindu og dør trengte en god dose kjærlighet.

Langfredag gikk vi derfor i gang. Først fjernet vi mest mulig av folien i taket, men det viste seg å være en vanskelig jobb. Den som var løs var grei, men resten satt godt fast. Mens Nora pusset ned malingen rundt vinduet gikk gemalen og jeg løs på taket. Det var en sti og vanskelig jobb, men da armene mine truet med å streike dukket gemalen opp med Junior. Han tok over pussemaskinen og gjorde en kjempejobb.

Mens han holdt på med takt pusset gemalen over taklister og dørlister. Det hadde tatt noen timer, men omsider var vi klare til å finne frem malingen. Først var det listene som fikk et godt strøk, og deretter malte jeg taket. På dette tidspunktet var vi ganske slitne, så vi tok en pause og noen timer senere fikk taket et strøk til.

Neste dag (lørdag) fikk listene også strøk nr. 2, og så gikk vi løs på veggene. Dette var ikke med i den opprinnelige planen, men når vi først holdt på der inne fant vi ut at vi like gjerne kunne gjøre litt ekstra. Badet skal pusses opp og flislegges når vi på et eller annet tidspunkt blir ferdig med badet i 2. etg., men enn så lenge synes vi at det kunne være morsom med en liten ansiktsløftning.

Vi lekte med tanken på å male veggene blå, og da hadde Nora noen ideer om farger som hun likte. Hun hentet frem bilder på iPad`n og viste oss, og vi lot henne ta styringen. Hun var så ivrig og vi synes det var en fin ting å la henne ta denne avgjørelsen. Her var det jo rom for å være kreativ 🙂
Lørdag var vi derfor på Jernia og frøkna valgte fargen “Nordisk hav”.

Lørdag ettermiddag gikk vi løs på veggene, og selv om førsteinntrykket var ganske overveldende så tillot vi oss ikke å bli motløse av den grunn. Fargen var langt mørkere enn vi hadde sett for oss, men kanskje ville inntrykket endre seg når fargen tørket? Også frøkna ga utrykk for at hun var skeptisk til hvordan dette ville bli, så det var ikke bare oss voksne.
Da vi var ferdig i 8-tiden på kvelden var badet ferdig malt. Vi så at det ville trenge et strøk nr 2 for å bli helt ferdig, men det fikk vente til neste morgen.

Resten av kvelden ble det til at vi stadig kastet blikk inn på badet for å fordøye den nye fargen. Den var ikke enkel å vende seg til.
Søndag morgen satt jeg på do og kjente på hvordan veggene liksom kom i mot meg. Jeg kjente på uroen i magen og konkluderte med at dette ikke var en farge jeg kunne klare å venne meg til. Jeg hadde ikke en gang lyst til å venne meg til den, for den var bare alt for voldsom på et så lite rom. Den kan sikkert være fin på en kontrastvegg i et større som, men på dette lille rommet var det som om veggene kunne komme til å sluke meg.
Nei, dette var ikke bra.

Jeg ga uttrykk for følelsene mine ovenfor gemalen og han var helt enig. Dette hadde vært et godt, men mislykket eksperiment. Heldigvis skal det ikke mer til enn et nytt strøk med maling for å fjerne fargen, så det var ingen krise.
Da frøkna sto opp spurte jeg henne om hva hun nå synes om fargen, og selv om hun synes den var veldig mørk kunne hun sikkert klare å venne seg til den, som hun så modig og søtt uttrykte det. Men hun skal slippe det, og det skal vi alle.

I går malte jeg overgangen mellom list og vegg på nytt for å gjøre klar til ny maling. I morgen er det ordinær arbeidsdag og butikkene er åpne igjen. Da skal det handles ny maling, og i morgen kveld finner jeg frem pensel, malerulle og arbeidsklær igjen 😀

Det er lov å hjelpe til

Da jeg kom hjem fra jobb tirsdag kjente jeg sola varme deilig og så hvordan den hadde laget hjulspor i gårdsplassen og bare felter foran huset. Da fikk jeg blod på tann og bestemte meg for å hjelpe den med snøryddingen.

Hadde ikke ro i rompa til å vente, så jeg fant frem spaden og gikk løs på snøhaugen på forsiden av huset. Da jeg begynte var den på sitt høyeste like høy som muren.

Etterpå lå den godt fordelt utover og under veis åpnet gemalen kjøkkenvinduet og stakk hodet ut. Han lurte på hva som foregikk der ute og lo godt da han så meg 😀
Det tok ikke lange tiden før også han kom ut og startet snøfreseren. Den ble kjørt opp på verandaen. Det var ikke så mye snø som lå der egentlig, for det er bare en måneds tid siden han var der og freste sist, men en del var det jo.

Nå fikk snøen seg en luftetur før den endte opp i hagen, og hvis bare solen gjør magien sin har jeg håp om bar veranda i løpet av påsken.

Onsdag morgen kom med -15,5 grader, og da var jeg glad for at min kjære hadde frest bort mesteparten av snøen som jeg hadde kastet utover på forsiden av huset. Med slike temperaturer vil det nok gå litt lenger tid en jeg liker før snøen går sin vei. Men jeg gir jo ikke opp håpet om masse deilig sol uansett 🙂

Påsken skal vi tilbringe her hjemme. Har litt forskjellig vi ønsker å bruke tiden til, pluss et prosjekt som kommer til å ta et par dager. Er spent på hvordan resultatet av det blir. Viser dere når vi er ferdige 😉

Riktig god påske!

 

 

Siste forsøk

Denne helgen har vi kost oss masse. Lørdag fikk vi besøk av foreldrene mine på ettermiddagen, og de ble til søndag ettermiddag. Dette medfører god mat, godt drikke og masse skravling. Vi snakket ut over kvelden lørdag, og søndag ble det laaang brunsj. Kjempekos.

Mandag morgen trodde jeg ikke på mannen min da han fortalte at det snødde da han sto opp. Jeg måtte spørre om han tullet, men det gjorde han ikke. Innen jeg sto opp dalte det store snøkjærringer, og bilen måtte børstes ren for snø før jeg kunne kjøre. Må innrømme at jeg ikke hadde forventet mer av dette på denne siden av sommeren. Men mars kan være lunefull, og jeg vet at jeg må være forberedt på snø.

Da jeg dro på jobb var verden helt hvit igjen. Selv veien var helt hvit, og det føltes litt uvirkelig. Men så trøstet jeg meg selv med at dette var vinterens siste krampetrekning. Kong Vinters siste forsøk på å klore seg fast, men han blir pent nødt til å gi slipp. Nå vil våren kreve sin plass, og den kommer garantert til å få den.

På vei hjem fra jobb i går var morgenens snødekkede veier igjen bare, og igjen var det lett å se at vi går mot lysere tider. Også i gårdsplassen hjemme begynner vi å se enkelte bare flekker, selv om det nok går ei ukes tid før vi vil se de helt store forandringene.

I dag tidlig spurte jeg junior om han kunne gjøre en jobb på verandaen slik at vi kan få den snøfri, så gjenstår det å se om han var våken nok da jeg spurte til at han husker det når han har stått opp 😉

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Green curry with salmon

I dag har jeg eksperimentert litt med middagen, og det ble faktisk et så vellykket eksperiment at jeg tenkte å dele oppskriften med dere.

Utgangspunktet for eksperimentet er at jeg hadde lyst på grønn karri-suppe, for det er min Thailandske favorittsuppe. Samtidig ønsket jeg å kombinere det med ungenes ønske om fisk til middag.

Middag til 4 pers.

4 skiver laks
4 poteter
1 stor løk
1 pk minimais
1/2 paprika
60 gr grønn karripasta
1 bx kokosmelk
1 terning med fiskebuljong/grønnsaksbuljong
1 ltr vann

Poteter skrelles og deles opp i passe små firkanter. Kokes i 5-7 minutter
Løk deles i passe store biter
Minimais deles i passe store biter. Vurder om du ønsker å bruke hele pakken.
Paprika delte jeg i passe lange og smale skiver
Laks deles i passe store biter

Karripasta og kokosmelk røres sammen i kjelen og deretter blandes buljongvann inn.
Gi det et oppkok og ta i løk og minimais. Nytt oppkok.
Legg laks i kjelen og la den trekke i 5 minutter.
Putt til slutt poteter og paprika i kjelen.

Min suppe ble litt “hot” pga for mye karripasta (85 gr) og jeg valgte derfor å ha litt matfløte i suppen.

Gi et kjapt oppkok, og suppen er klar til servering.

PS.
Hvis du stusser over at jeg har avbildet sukkererter men ikke omtalt de, så kommer det av at jeg endte opp med og ikke bruke de. På samme måte velger du selv hvilke grønnsaker du ønsker å putte i suppen din.
På samme måte kan du gjerne bruke kyllingkjøtt i stede for laks:-D

 

Der gikk startskuddet

Mandag var en litt rar dag værmessig synes jeg. Midt på dagen begynte det å regne, og min første tanke var at nå kommer det til å bli farlig glatt ute. Heldigvis varte det bare 1-2 timer, og da jeg gikk til bilen etter jobb var det som om noe var forandret.

På vei hjem var det tanken datt ned i hodet mitt. Det som hadde forandret seg den dagen var rett og slett at den var et vendepunkt. Jeg merket det i kroppen og så det på veien, og ble bare sikrere og sikrere i min sak. Regnet den dagen var rett og slett startskuddet på våren. Fra nå av kommer det til å gå i riktig retning, og selv om det kan bli farlig glatt i overgangen (når all snøen skal smelte og blir til is midlertidig på kjølige kvelder og morgener) så går det rette veien.

Det var jo synlig forskjell bare fra i mandag…..…. til tirsdag.

I går hadde jeg bestemt meg for å hugge vekk litt av isen ved inngangspartiet hjemme slik at det ikke skulle bli så farlig glatt å gå der, men da jeg kom hjem hadde frøkna mi allerede både tenkt tanken og gjort jobben. En fin isfri sti var hugget opp, og smeltevannet fra taket rant nå på uni-steinen i stedet. Gårdsplassen er i ferd med å bli mindre morsom, så jeg tror kanskje jeg må ta meg en tur ut med spaden i løpet av uka. Kombinert med litt strøsand blir det forhåpentligvis brukbart frem til det blir mer bart.

Dette bildet tok jeg da jeg kom hjem i går. All den snøen som her ligger på garasjetaket var borte dag jeg kom hjem i dag. Da lå den nemlig i gårdsplassen langs hele langveggen, og hadde det ikke vært for at Nora var i gang med snøfreseren hadde jeg ikke kommet forbi med bilen.

Hun maktet ikke å ta alt, så etter at jeg hadde kjørt henne på ballett i dag tok gemalen og jeg en sjau og fjernet resten. Da gjenstår det bare at resten skal smelte også.

Uansett alt dette her så er det så deilig å kjenne på følelsen av begynnende vår!

Denne uka har gått i full fart for meg, og derfor har det vært stille fra min kant. I helgen var vi på Raw Air (skiflygning) både lørdag og søndag, så da forsvant de dagene. Mandager er alltid tettpakkede og i går rakk jeg bare så vidt hjemom før jeg måtte ut igjen på styremøte i Friskis&Svettis. Hadde en del som måtte gjøres etter det også, så da forsvant tiden min fort.

I dag hadde jeg ikke så mye på timeplanen, og i morgen tror jeg faktisk at jeg har helt fri. Deilig 🙂