Samling av troppene

I dag dro ungene til pappaen sin igjen, men vi har hatt en deilig uke sammen, og plutselig er de tilbake her igjen heldigvis.

Lørdag dro ungene og jeg på jakt etter juletre. Litt tidlig synes du? Nei da, ikke når man jakter på et kunstig tre og Hageland kjører tilbudskampanje. Da må man bare passe på. Fikk tak i et naturtro tre på 210 cm. Med lys og pynt blir det ikke enkelt å se at det ikke er ekte, og så slipper jeg å gå rundt og nyse hele julen.

I går var det full samling av troppene hos søsteren min. Niesen min hadde bursdag på fredag og det måtte jo feires skikkelig. En god løsning da kan være å bestille mat. Da slipper noen å stå mange timer på kjøkkenet på forhånd og være slitne allerede før gjestene kommer. Søster`n min hadde bestilt pizza (i generøse mengder) og da romler det godt i magen.

Etter maten er det viktig at det ikke går for lang tid før kakene kommer på bordet. Det er jo ikke bursdagsfeiring før man ender opp med å trille ut døra, og da er det som sakt viktig at maten ikke rekker å synke for langt ned i magen før neste bordsetning.

Niesen min (bursdagsfrøkna) har i mange år hadde baking som lidenskap, og hun er kjempeflink. I år hadde hun igjen bakt sin egen bursdagskake, og hun overgikk seg selv denne gangen. Resultatet ble en generøs marsipankake med marmorert rosa lokk og gulldekor.

Inni var kaken lyse blå. Det sto perfekt til det rosa lokket og gjorde kaken gjennoført utseendemessig i tillegg til å være generøst fylt og kjempegod.

Nei da, dette er ikke en bakeblogg. Men når man feirer konditorspirer er det lov til å skryte hemningsløst. Ikke sant!

Deilig med sånne helger 🙂

 

Jeg er heldig

Gårsdagen var en litt spesiell dag. Det ville vært min 18. bryllupsdag hvis jeg fortsatt hadde vært gift. I stedet ble det min første bryllupsdag som separert, og dermed også min siste bryllupsdag. I alle fall med han som nå er historie.
Det kunne sikkert vært en trist dag, men det var ikke det. I stedet ble det en fin dag, og jeg er takknemlig for å være der jeg er i livet mitt nå.

Føler meg bare veldig heldig. Jeg har 2 flotte unger. Verdens beste faktisk, sånn helt objektivt sakt selvfølgelig. Jeg har en fantastisk familie som jeg vet bryr seg om meg. Og når jeg sier familie så snakker jeg om både de jeg har blodsbånd med og de jeg ble i familie med da jeg giftet meg. Det at vi nå er separert har ikke forandret på kontakten med disse flotte folkene. De lar meg vite at de fortsatt bryr seg om meg, og det er jeg veldig takknemlig for.

I tillegg har jeg gode kolleger og venner. Nettverket mitt kunne med fordel vært større, men midt oppi elendigheten i sommer fikk jeg føle at venner er venner selv om man ikke har hatt kontakt på en stund. På det tidspunktet var jeg ikke klar til å følge opp alle de hyggelige meldingene. Jeg hadde en jobb som måtte gjøres for å komme meg gjennom det som skjedde og videre i livet mitt. Men nå er jeg på et godt sted og det er på tide å ta i mot de utstrakte hendene. Nettopp det er et av delmålene mine i tiden fremover.

Og så sitter jeg jo her i det flotte huset mitt da. Tenk at jeg skulle være så heldig å få kjøpe nettopp dette huset. Omsider huseier i en alder av 46 år. Det vil jeg helt klart si var på høy tid. Huset er helt perfekt for meg. Passe stort, passe lite. Dette er naturlig nok også noe jeg er veldig takknemlig for.

Jeg er ei heldig jente!
Bilderesultat for hjerte

Status vekt

Da jeg kikket meg i speilet i dag tidlig begynte jeg å tenke på alt som har skjedd det siste året. Det er jammen ikke lite, og heldigvis visste jeg ikke om noe av det den gang.

I oktober -17 gikk jeg på vekta som vanlig, og nok en gang likte jeg ikke det jeg så. Jeg var usunt overvektig og hadde en BMI på 32,6.
Som en del andre oktobermåneder fikk jeg endelig viljen til å forsøke å gjøre noe med det. Rart det der med meg og oktober. Det er av en eller annen grunn den mnd i året der jeg omsider klarer å omstille hodet mitt og ta tak i kostholdet mitt. Så også i fjor. Jeg satte i gang med 5-2 dietten og innen jul hadde jeg gått ned 11 kg. Jeg var kjempefornøyd med meg selv.

Så kom julen. Tidspunktet da noe annet veldig viktig i livet mitt skulle komme til å forandre seg. Begynnelsen på slutten på ekteskapet mitt.
Etter som jeg beveget meg inn i det nye året ble situasjonen bare verre og verre, og da vi kom til april/mai var det på det verste. Som en naturlig konsekvens av dette mistet jeg matlysten, og de neste månedene gikk jeg ned 12-13 kg til.

Nå er vekta mi det jeg drømte om at den skulle ende opp for et år siden, men jeg unner ingen denne måten å nå idealvekten på. “Aldri så galt at det ikke er godt for noe” har jeg sakt mange ganger når jeg har fått komplimenter for vektnedgangen min, og det er sant for min del. Totalt har jeg nå gått ned 23 kg og forsøker å stabilisere vekten min. Jeg vil ikke tillate meg selv å gå opp igjen. Min BMI er nå på 24,4 og jeg er akkurat innenfor det som er helsemessig gunstig for meg. Jeg er ikke tynn, men jeg føler meg passe slank. Jeg er tross alt ikke så veldig høy.

I tiden fremover har jeg også andre planer og ønsker for det nye livet mitt, men de skal jeg fortelle om en annen gang.

Øya

I motsetning til gårsdagen har denne dagen vært lite produktiv. Jeg våknet klokken syv og følte i grunn ikke for å sove noe mer. I stedet hentet jeg padda (iPad`n) og fant meg en film. Valget falt på Burlesque, og dermed var klokka passert halv ti før jeg sto opp. Lat, men deilig morgen.

Stekte meg kylling til frokost og satte meg til å se nok en film. En søt romantisk en av den typen som gjør at du ønsker deg en kjæreste. Vel, min tid kommer nok den også. Har det ikke travelt, men vil ikke ende opp alene heller. Hmm…

Etter all latskapen ble jeg rastløs og bestemte meg for å gå en tur. Like bortenfor meg ligger Øya. Det er rett og slett en passe stor øy som er forbundet med “fastland” med flere bruer. Jeg tror vel strengt tatt ikke at det er en øy i utgangspunktet, men det ble i sin tid gravet en kanal og dermed ble den en øy. Kjenner ikke historien godt nok til å gjenfortelle den her.

Det er deilig fredfylt å gå runden på Øya. Det tar ganske nøyaktig 20 minutter og teller ikke som trening, men det er meditasjon.

Høsten er vakker, og hadde det ikke vært for at vinteren følger rett etter kunne jeg faktisk ha likt den veldig godt. Høsten altså 😉

Da runden var unnagjort kjente jeg at jeg trengte å bevege meg litt til, så jeg tok runden rundt boligfeltet som jeg bor i utkanten av også.

Her passerer jeg barnehagen som ungene mine gikk i for 9-12 år siden. Var veldig glad i den og folkene som jobber der. Ungene hadde det knall.

Etter at jeg kom hjem fra turen min satte jeg opp noen små lamper i vedskjulet og carporten min. Dermed skulle det være mulig å se hva jeg driver med når jeg i vinter må ut og hente ved i mørket. Kjekt det også.

Klokka er halv fire og jeg aner ikke hva jeg skal bruke resten av dagen til. Tar det som det kommer. Har mer enn nok å finne på, så jeg er ikke bekymret for å kjede meg. Får bare se hva jeg har lyst til å gjøre 🙂

 

Fin, fin lørdag

Var spent før denne helgen. I går var nok sinnsstemningen min en tanke lav og for å være helt ærlig så gruet jeg for disse dagene. De føltes uendelige da jeg tenkte på de. Hvordan i alle dager skulle jeg få de til å gå? Selvmedlidenheten var helt klart stor.

Nå er jeg godt i gang med lørdagen og heldigvis har dagen i dag vært helt annerledes enn gårsdagen. Våknet ca åtte og sto opp. Passet på å sette på radioen så jeg ikke var “alene” og dermed var dagen sparket i gang. Har en lang To-do-liste og gikk løs på første punkt. Det var en kommodeskuff som trengte reparasjon før den kunne settes på plass og tas i bruk. Den har stått og ventet siden flyttingen, men nå ble den endelig fikset. Mens jeg drev med den ringte foreldrene mine på Skype, og så hadde jeg en lang koselig samtale med de. Dagen fikk en super start, og har fortsatt i samme sporet.

Syklet bort i sentrum og gjorde et par ærend. Fulgte rådene fra eksen vedr. bilen, og jammen hadde han ikke rett (litt nedtur??) Etter en litt gretten start begynte motoren å oppføre seg pent, så da var det nok kondens allikevel. Det gule i snøen var trolig kjølevæske fra aircondition-anlegget. Ikke ideelt, men heller ikke noe farlig.
Dermed fikk jeg tatt turen bort til Jernia for å hente snøskyffelen jeg bestilte tidligere i uken, så da har jeg utstyret i orden til neste snøfall. Men det kan gjerne være leeeeeenge til. En nesten snøfri vinter er en flott vinter i mine øyne.

Vel hjemme igjen gikk jeg løs på lampen på gjesterommet mitt. Var ikke så glad i den som var der, og i tillegg var den litt ødelagt. Hadde jigsaw-lampe på soverommet i det gamle hjemmet mitt, og det hadde jeg lyst til å ha på gjesterommet mitt også. Kjøpte 4 slike lampeskjermer før jeg flyttet fordi jeg trodde det ville bli behov for de i huset mitt, men så var det ikke det allikevel. Bare denne ene, så nå har jeg 3 til overs. Ser om jeg får solgt de på Finn.no         

Synes effekten av disse lampene er så lekker. Valgte å beholdet opphenget til den gamle lampen og ble kjempefornøyd med resultatet.

Handlet mer før flytting som i ettertid har vist seg å være unødvendig. Denne puffen er kul, men jeg har ikke noe sted å ha den (reklamebilde). Den står fortsatt her i plasten den kom i, og dermed havnet den på Finn også.

Hadde besøk av foreldrene mine og tanten min for 4 uker siden. Da fikk jeg denne vinkaraffelen av tanten min. Den ser ut som et skikkelig stort vinglass. Har valgt å bruke den som potteskjuler i stedet, og ble veldig fornøyd med resultatet. Fant planten i dag, så den har akkurat “flyttet inn”.

Nå sitter jeg i arbeidskroken min og koser meg med musikk og skriving. Om ikke lenge er det nok lurt å finne seg litt mat, for konfekten jeg spiste til lunsj var nok ikke noen god erstatning for lunsjen jeg egentlig burde spist. Et stort glass med Caffe Latte (og raust med sukker) var nok ikke akkurat slankekost det heller. Men jeg storkoser meg, så da kan fornuften ta seg en pause 🙂

Tror dette blir en super helg!

Grøftegraving og alenetid

Da er det fredag kveld igjen, og jeg sitter her med litt godt i glasset. Bortsett fra tv`n som står på i bakgrunnen er det veldig stille her. Ungene er hos pappaen sin og helgen ligger åpen foran meg.
Har ingen planer bortsett fra et håp om å få tak i frostvæske til bilen. Håper den blir mer fornøyd med det. Da jeg skulle starte den i dag tidlig var den tydelig misfornøyd, og siden det ikke var så mye hjelp å få tak i der og da, lot jeg den bli stående. Når det gjelder å få hjelp av ekser så forandrer jo slik seg gjerne etter skilsmisser, på tross av hva man avtaler på forhånd. Fikk beskjed om å sjekke olje (som jeg vet er bra) og frostvæske, og så får vi håpe det er så enkelt. Hvis jeg er ekstra heldig var det bare farget kondensvann som dryppet gult på snøen da jeg rygget bilen. Krysser fingrene og håper på det beste.

Nå har det gått 14 dager siden sist jeg skrev. Skummelt så fort tiden går, og hva har jeg egentlig gjort i denne tiden? Husker det nesten ikke selv, men den første uken var ungene her, og den neste gjorde jeg mitt beste for å fylle opp ettermiddagene. Humøret og motivasjonen svinger, men jeg tror det er naivt å tro at alt skal gå knirkefritt. Alt i alt har jeg det bra, og det er det viktigste. Det som ikke endrer seg er at jeg er veldig takknemlig for kose meg her i huset mitt.

Internettet mitt derimot har vært dårlig siden jeg flyttet hit, og etter å ha klaget gjentatte ganger kom nettleverandøren min med et forslag for 2-3 uker siden. Det begynte med at de spurte om jeg var god venn med naboene mine. Da måtte jeg si som sant var at jeg bare hadde bodd her i 1,5 mnd og strengt tatt ikke visste hvem de fleste naboene er. Da sa de at hvis jeg fikk lov til å grave grøft gjennom nabohagen og gjorde jobben selv ville de holde ny nettkabel til meg. Pr i dag er jeg nemlig koblet opp mot en gammel kobberkabel og nettet er mildt sakt ustabilt. Men koblingsboksen til kabel-Tv leverandøren står 40-50 meter fra hagen min, på andre siden av naboens hage. Med ny kabel derfra ville jeg kunne få nett med 500 mb linje, og det skal jeg love ga stjerner i øynene på sønnen min.

Dermed gikk jeg fra dør til dør i 4-mannsboligen som er naboen min, og med tillatelse fra alle sammen var det tvil om hva M og jeg skulle gjøre sist helg. Frøkna dro på hyttetur med kusinen sin og vi to som var igjen fant frem hakke og spader.

Jobben begynte kl elleve lørdag formiddag, og vi arbeidet sammenhengende i 7 timer (inkludert et par tissepauser) Hadde det ikke vært for at vi ikke hadde annet valg enn å gjøre oss ferdig så hadde vi kastet inn håndkleet langt tidligere. Men vi var nødt til å bli ferdig med rennen den dagen, ellers ville vi ikke rekke resten av jobben neste dag (søndag). Klokken seks la vi røret til kabelen ned i den 30-40 cm dype grøften. ENDELIG!
De vi kom inn var vi helt knegått. Det var ikke snakk om å lage middag, så vi bestilte en pizza og kollapset i sofaen med mat og tv. Kan ikke huske sist jeg la meg så tidlig på en lørdag.

Søndag følte jeg at vi burde vente til etter kirketiden, men da M kom rett etter klokken elleve og spurte om vi skulle gå ut og gjøre oss ferdig var jeg enkel å be. Dette var jo en nesten lydløs jobb, så jeg satset på at vi ikke forstyrret noen. Drøyt 3 timer senere var rennen fylt igjen og røret tittet ut under verandaen min. Alt var klart til at kabelen kunne trekkes.

En gang i løpet av denne siste uken har de vært her og trekket kabel, og tirsdag morgen i neste uke kommer de og kobler opp resten. Junior har kjøpt seg bedre antenne til pc`en sin og er klar til å nyte godt av det kjappe nettet. Er spent selv også, for i tillegg til et mye bedre nett skal vi koble oss på kabel tv`en. Har alltid hatt parabol, men dette blir nok bra det også. Regner i alle fall med at det blir langt mer stabilt.

Da tror jeg det er på tide å komme meg på badet. Er elendig på å komme meg i seng i fornuftig tid, men er jo lov å prøve 🙂

Ha en deilig helg!

 

Mindre alene sammen

Da er vi på full fart inn i helgen og jeg er i deilig godt humør. Har tilbrakt 3 dager på Kongsberg i forbindelse med Høstkonferansen til Finansforbundet og det var en flott kilde til påfyll og ny energi. Ungene er hos pappaen sin denne uken, og det virker som om de har det bra. Ikke noe som er bedre enn det heller.

Da N sluttet på ballett i høst avtale vi at vi skulle begynne å trene sammen en dag i uka. Det har ikke blitt helt system på den der treningen, men i går var vi og gikk en god tur. Frøkna kom til meg etter skolen og da jeg kom hjem fra Kongsberg gikk vi. Kjørte henne hjem til pappaen etterpå og var hjemme rett over kl syv selv. Kjempekos å se frøkna mi igjen, og på mandag kommer begge ungene til meg igjen. Det blir godt, men jeg lider ingen nød nå heller. Det er en kunst å kunne kose seg i eget selskap, og det er jeg ganske god på synes jeg.

Nå er jeg akkurat ferdig med fredagsvasken og musikken står på full guffe i bakgrunnen. Det er umulig å ikke bli i godt humør med bra musikk. I alle fall for meg. Rocker rundt med støvsugeren og storkoser meg.

Har ikke så mange planer for helgen ennå, men søndag skal jeg gå en god spasertur og gjøre en god gjerning samtidig. Da skal jeg nemlig gå med bøsse i forbindelse med tv-aksjonen til inntekt for Kirkens Bymisjon og deres arbeid for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. “Mindre alene sammen” Gleder meg til å bidra. Bli med du også da vel!Bilderesultat for mindre alene sammen

Forandringer

En skilsmisse er aldri lett, og ingen brudd er like. Jeg skal ikke komme med så mange detaljer rundt årsaken til min separasjon, men jeg kan si så mye som at jeg ikke så den komme. At vi hadde våre problemer er ikke til å stikke under en stol, men jeg hadde nok ikke kommet til å gå til tross for at jeg vurderte det. Jeg var for glad i han rett og slett. Nå ble det i stedet han som gikk.

Som jeg nevnte på lørdag har det vært en brutal vinter og vår, og sommer, men nå begynner det heldigvis å lysne. Jeg ser en del ting enda klarere enn jeg gjorde tidligere, og tenker faktisk at dette var til det beste for meg. Uten tvil. Jeg har kjøpt meg egen bolig, og det må vel kunne sies å være på høy tid. I en alder av 46 år eier jeg endelig eget hjem. Det er ordentlig godt å gå rundt i huset mitt og vite at det er MITT! Nå kan jeg gjøre akkurat det jeg vil (hvis lommeboka tillater det) og det er ingen som skal fortelle meg noe annet. Ungene er gode rådgivere med kloke hoder og gode ideer. Det setter jeg veldig pris på.
I hagen regjerer jeg også alene og det er spennende. Det er en del planter der som jeg ikke aner hva er, men jeg håper å kunne få hjelp til å finne ut av det. For øvrig beskjærer jeg etter beste evne og røsker opp der jeg synes at det trengs. Blir spennende å se hva som dukker opp til våren 😉

Mandag reiste ungene på første samværsuke hos pappaen og kjæresten etter at jeg flyttet ut. De var nok ganske spente, og det var jeg også. Det blir nok veldig rart for de, men jeg ønsker av hele mitt hjerte at de får det bra. Heldigvis er de så store at de vet hva de vil og hva de ikke vil. De vet også at jeg er her for de uansett hvor de befinner seg og at de kan kontakte meg uansett om det er noe spesielt eller om de bare har lyst til å snakke. Det er en milepæl, men om ikke så lenge er dette en del av normalen det også.

I går reiste jeg på Finansforbundets høstkonferanse i Kongsberg. Det er godt å se igjen alle de andre tillitsvalgte og å bruke hodet og energien på noe spennende og positivt.

Ha en deilig uke!

En real smell

Nå er det lenge siden jeg har gitt lyd fra meg. Det er ikke det at jeg ikke har hatt lyst til å skrive, men jeg har bare ikke hatt noe å gi. I alle fall ikke noe positivt.

Mitt siste innlegg var i mai, og grunnen til det er at det var da jeg ble separert. Det har vært et grusomt år og selv om jeg i det lengste håpet at det vonde skulle gå bort, gikk det ikke slik. I stede har jeg hatt en påfølgende sommer som jeg ikke unner noen, og nå sitter jeg her i mitt nye hjem.

Jeg skal fortelle mer siden, men enn så lenge lar jeg det bli med dette. Jeg har virkelig lengtet etter å begynne å skrive igjen en god stund nå. Det blir nok ikke så ofte som før nå i starten, men I`m back 😉

Ønsker dere alle en deilig helg!

Pause

Det skjer litt mye hos meg for tiden, så jeg må ta en pause fra bloggen.

Gir lyd fra meg igjen når jeg har mer overskudd.

Nyt sommeren og hverandre.